NRK Meny
Normal

– Det er min skyld at den finnes

Wenche Myhres låt «Når man blir 66» er den flaueste låten for Ole Paus som oversatte den fra tysk til norsk.

Ole Paus og Jonas Fjeld

Se hvilke låter Ole Paus og Jonas Fjeld i «To rustne herrer» mener de kjenner hverandre svært godt musikalsk.

Foto: Hilde Bjørnskau / NRK

Musikerne Jonas Fjeld og Ole Paus har begge laget visesanger og musikk gjennom et snaut halvt århundre. Her er låtene de overrasker hverandre med på Platedate i NRK Kulturhuset i P2 .

Hvilken musikk vil du gi til din date i studio dag?

Ole Paus:
Randy Newman: «The Blues»

– Han er en av de store, og det er en vanvittig morsom sang.

Jonas Fjeld:
– Jeg laget en låt og spilte den inn i går, med skikkelig Svelvik-engelsk tekst. Det er egentlig bare lyder. Jeg håper Ole vil skrive en tekst til den.

Ole Paus tar utfordringen på strak arm og skriver tekst til den splitter nye låten på to bare tre minutter.

– For meg er det en gave å komme inn i Terjes verden av lyder. Jeg kan tyde dem, når det gjelder ham, sier Ole Paus.

To rustne herrer - Ole Paus og Jonas Fjeld deler musikalske overraskelser med hverandre i Platedate på NRK Kulturhuset. (Sendt 14. oktober 2016)

Jonas Fjeld har med nyskrevet låt som han vil at Ole Paus skal skrive teksten til.

Hør ur-framføringen i låten som kan bli med på deres neste plate:

Ole Paus tok utfordringen fra Jonas Fjeld og skrev teksten til en helt ny låt. Paus har aldri hørt låten før, og skrev den mens de var direkte på luften i programmet Platedate på Kulturhuset i P2. (14. oktober 2016)

Hvilken musikk vekket deg musikalsk?

Ole Paus:
Little Richard: «Tutti Frutti»

– Det er musikk jeg aldri hadde hørt før og alt ble snudd opp ned da jeg hørte på den i øretelefoner som ti-åring i en platekiosk på Elverum. Det gjorde voldsomt inntrykk. Jeg fikk ikke lov til å spille den hjemme, for den bråket for mye. Det var desto gledeligere å spille den i smug.

Jonas Fjeld:
Jimmy Wakely: «Moon over Montana»

– Jeg er flasket opp på country-låter. I 1970-årene var det en skam å like country, men nå elsker jeg de gamle opptakene. Denne er favoritten min. Det er så utrolig flotte sangere og musikere, og jeg er imponert over at de gjorde opptaket med en mic. Dette er før vinylplaten kom, og man spilte inn alt i en tagning.

Hvilken musikk får deg alltid ut på dansegulvet?

Ole Paus:
Keith Jarret og Gary Burton: «In Your Quiet Place»

– Jeg tror det gjelder alle musikere, at vi er redde for å gå på dansegulvet. Vi skal få andre til å danse. Men skal man først danse, må man bare stå helt stille og holde rundt hverandre og høre på denne. Folk blir så rare av å danse disco-dans.

Jonas Fjeld:
Bee Gees: «Stayin` Alive»

– Den fungerer som danselåt. Men jeg danser ikke. Dansing er det verste jeg vet. Jeg skjønner ikke vitsen. Jeg har aldri likt disco, så denne låten jager meg egentlig vekk fra dansegulvet. Jeg tenker huttetu, når jeg hører denne, ler Fjeld.

Hva er ditt flaueste musikalske øyeblikk?

Ole Paus:
Wenche Myhre: «Når jeg blir 66»

– Jeg har oversatt teksten fra tysk til norsk. Jeg synes den er så erke-dum. Hele idéen, musikken, teksten, alt. Ingenting stemmer. At jeg har gitt norsk liv til den dritten der. Den var en kjempehit i Tyskland. Jeg liker henne godt og det var hyggelig å bli spurt om å gjøre en tjeneste. Men hører jeg den på radio nå, skvetter jeg. Det er en dårlig sang, og det er min skyld. Jeg er ikke noe stolt av den.

Jonas Fjeld:
– Jeg tok ikke med meg noen låt. Jeg har aldri vært så flink til å ta akkorder som deg, Ole. Jeg måtte alltid bla opp. En gang jeg og Lars Klevstrand skulle spille på en jobb, fikk jeg sparken og måtte gå ut. Han kunne alt også. Jeg tok fly til Kirkenes for å spille opp til dans rett etterpå. Det er et minne for livet.

Hvilken musikk har gjort sterkest inntrykk på deg?

Ole Paus:
Mozart: «Ave Verum»

– Det er det vakreste jeg vet. Med det kor-arrangementet, er det helt guddommelig. Jeg var barn første gang jeg hørte dette. Det er musikk som går rett inn i tankene, sjelen og følelsene. Du blir rett og slett et bedre menneske av å høre på det.

Jonas Fjeld:
Captain Beefheart: «Clear Spot»

– Det er nesten umulig å velge gjennom et langt liv, men jeg husker at på 1970-tallet var det en plate jeg la spesielt merke til. Jeg ble utrolig fascinert, han er en merkelig type. Jeg fikk se ham live på Club7 i 1972. Han spilte sax og hadde en utrolig flott stemme. Det var en legendarisk konsert, i et tett og røykfyllt lokale.