Nationaltheatret: Paul Lange og Tora Parsberg
Av Bjørnstjerne Bjørnson
Premiere 23.2.2000
Regi: Terje Mærli
Med: Bjørn Skagestad, Gøril Mauseth og Erik Hivju
Nationaltheatrets første utgave av Paul Lange og Tora Parsberg i det nye årtusen er intet mindre enn en kunstnerisk seier! Regissør Terje Mærli har effektivisert Bjørnstjerne Bjørnsons litt trege åpning ved å bytte om på scenene. Han har også kuttet
i teksten slik at konflikten trer tydeligere frem.
Resultatet er blitt en slagferdig, vittig og dramatisk forestilling med et strålende opplagt ensemble. Og helt fra første scene møtte oss en sprutende energi og rytmisk presisjon der replikkene av og til smalt som skohæler i dans.
Bjørnstjerne Bjørnsons eget brennende politiske engasjement svir seg igjennom dette nøkkeldramaet som har sin kjente parallell fra hans egen samtid, der Bjørnson selv var aktør. Spørsmålet i hvilken grad Bjørnsons artikkel i Dagbladet, den gang, medvirket til at vennen, statsminister Ole Richter begikk selvmord i 1888, er sentralt nok - men trer tilbake her fordi dramaet blir et bilde på vår egen
tid.
Når stortingspolitikere og presse, samlet til fest hos Tora Parsberg, diskuterer Paul Langes støtte til en politiker han misliker og leter etter motivene for dem, stiger stemningen blant disse mennene til et rituelt ofringskor som kaller ham til bålet.
Grøssende assosiasjoner går til sjebnen til Rolf Presthus og Jan P.Syse og enkelte mobbeofre i dagens storting og regjering. Tekstens forsvar for den myke mann gir grunn til ettertanke. Det er han som har visjonene og bærer fremtidens idealer, påstår Bjørnson i dette stykket.
Skuespillerne er glitrende. Erik Hivju er både varm som venn og uforsonlig som idealisten Bjørnson. Gøril Mauseth med en fast styrke som Tora Parsberg. Bjørn Skagestad er nyansert og ekte som Paul Lange. Sjelden
ser vi så gripende scener på teatret som scenen der Paul bekjenner sin angst for Tora. Espen Skjønberg er en utrolig energiinnsprøytning, barsk rampete som forhendværende statsråd og kjære Wenche Foss er vidunderlig i en minirolle på noen minutter som dansk bispinne med det ustanselige spørsmål: "Er der hendt noget?" - Under Terje Mærlis dirigenthender har denne forestillingen blitt strålende ensemblespill!
Og - viktig både estetisk og praktisk: det visuelle.
Even Børsum har laget en enkel, minimalistisk stilig scenografi som gir elegante sceneskift og hjelper forestillingen til å holde det ønskede høye tempo.
Lisa Kristin Strindberg
P2 Kulturnytt 24. februar 2000