Både i Norge og våre naboland var skjærtorsdag dagen da heksene skulle til Bloksberg eller Blåkulla for å møte djevelen. Det var mye man kunne gjøre for å beskytte seg mot heksene og deres ondskap.
Norge:
Hvis det man så først under åpen himmel på skjærtorsdag morgen var en ku, ville man bli dum eller tullete. Var det derimot en hest, ble man sterk. Småfugler var det bra å se for da ble man glad og fornøyd. Men ekstra ille var det hvis man møtte en skjære. Da ble man sladderaktig.
Var man heldig å stå opp før skjæra på skjærtorsdag, ville man våkne av seg selv deretter.
Hvis man la en mynt i venstre sko om natten skjærtorsdag, ville man drømme om hvem som ble ens tilkommende.
På langfredag måtte man ikke kjemme håret. Da ble man plaget av lus. Vasket man seg, ble man plaget av fluer hele sommeren.
Om det var frost natt til påskedagen og påfølgende påskenatt, ville det bli frost i lang tid framover.
Hvis det regnet påskedagen, ville det bli en dårlig sommer.
Sverige:
På skjærtorsdag malte man kors over dørkarmene som beskyttelse for folk og fe.
Hvis man vasket tøy og hengte ut dette på skjærtorsdag, vasket man heksens serk.
Natt til første påskedag sov man ikke. Da ble det sagt at man skulle se solen danse. Men man måtte også være forsiktig da de trodde at heksene kom tilbake fra Blåkulla. Det ble derfor tent bål og skutt for å skremme heksene.
Danmark:
Kvelden før skjærtorsdag måtte man ta inn alle gjenstander som kunne brukes som heksetransportmiddel. Hadde man f.eks. ovnsraken utendørs, kunne heksene bruke denne. Da ville man få dårlig brød resten av året.
Hvis man ønske å finne ut hvem som var heks i ens omgangskrets, skulle man ha et nylagt hønnikeegg (dette er det første egg en ung høne legger) i lommen under gudstjenesten skjærtorsdag. Da skulle man se at nabokonene som ikke hadde tørkler eller sjal på, i stede hadde melkespann, potter eller andre merkelige hatter. Men man skulle ikke vite at egget var i lommen. En annen måtte smugle det ned i lommen.