Hopp til innhold

VG vil ha politisk innholdsreklame, men partier sier nei

VG vurderer å starte med politisk innholdskreklame, men flere av de politiske partiene frykter det vil føre til mer omtale til de med mest penger.

Stortinget

De fleste partiene NRK har snakket med er skeptiske til politisk innholdsreklame.

Foto: Heiko Junge / NTB Scanpix

Du har sikkert sett det allerede, reklame pakket inn som redaksjonelt innhold, såkalt «content marketing». Innholdsreklame kan være artikler som ligner på redaksjonelle artikler, men som er sponset eller støttet av en kommersiell samarbeidspartner.

Nå vurderer VG å ta innholdsmarkedsføringen et steg videre, ved å gi leserne politisk innholdsreklame. Det skriver fagbladet Journalisten.

Mediehuset har allerede vært i kontakt med alle partiene på Stortinget for å diskutere mulighetene for et samarbeid – og fått nei fra flere.

Kari Elisabeth Kaski

Kari Elisabeth Kaski i SV.

Foto: Pedersen, Terje / NTB scanpix

SVs Kari Elisabeth Kaski står bak ett av disse svarene. Hun er redd for at politisk innholdsreklame kan være med på å undergrave spillereglene for politisk debatt i samfunnet, og at det da blir pengene som rår.

– Det vil gi partier som har mer penger, altså de største partiene, adgang til mer tilsynelatende redaksjonell omtale, sier Kaski til NRK.

Hun får støtte av Miljøpartiet De Grønnes Rasmus Hansson.

– Vi har sagt nei. Vi er prinsipielt imot dette, fordi det undergraver pressens frihet og uavhengighet. Det betyr at de som kan betale, tar et langt steg inn i redaksjonene, sier Hansson.

Skal merkes tydelig

Innholdssjef Svein Arne Haavik i VG Partnerstudio forteller at VG er prinsipiell tilhenger av politisk reklame, og at også politiske partier skal kunne markedsføre meninger og oppfatninger i samfunnet, ikke minst før et valg.

– Enhver reklame må merkes svært tydelig uansett, også når det dreier seg om innholdsmarkedsføring, sier han, og trekker fram at de forskjellige partiene allerede bruker sosiale medier.

– Så de er jo åpenbart interesserte i å utrede hva slags reklame de kan ta i bruk, sier innholdssjefen.

Mange folk på åpen plass

Presse og politikere samlet i vandrehallen på Stortinget. Får VG det som de vil, kan man også få politikernes meninger i form av redaksjonell innholdsreklame.

Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix

Professor: – Leserne ser ikke forskjellen

Den politiske innholdsreklamen skal merkes som det er, nemlig reklame, så hva er da problemet?

– At det blir vanskeligere å skille mellom reklame og redaksjonell tekst. Det er grunn til å tro at leserne ikke ser forskjellen, kanskje spesielt på nett, hvor man lettere aksepterer like skrifttyper på reklame og redaksjonelt innhold, sier professor Paul Bjerke ved Høgskulen i Volda.

Venstre-leder Trine Skei Grande ser på Finansminister Siv Jensen (Frp)

Venstre-leder Trine Skei Grande advarer mediene.

Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix

Det er et viktig prinsipp at mediene ikke skal være styrt av politiske partier. Bjerke mener politisk innholdsreklame bare vil rote det til.

– Dette er ganske problematisk, sier han.

Advarer mediebransjen

Og mens markedsansvarlig i Frp, Helge Fossum, er mer positiv enn de andre partiene og sier de skal vurdere tilbudene de får, kommer Venstre-leder Trine Skei Grande med en aldri så liten advarsel til media.

– I en tid hvor du ser falske nyheter og det blir flere og flere kilder til informasjon, så er det en veldig skummel utvikling for mediene å åpne for denne type markedsføring. Da synes jeg ikke det er noen forskjell på hudpleieprodukter eller parti, sier Skei Grande til NRK.

Kulturstrøm

  • Nynorsk litteraturpris til Edvard Hoem

    Edvard Hoem er tildelt Nynorsk litteraturpris 2023 for boka Husjomfru.

    Prisen er på 50 000 kroner og blir tildelt på landsmøtet til Noregs Mållag i helga.

    Litteraturprisen er blitt delt ut sidan 1982, og saman med mållaget er det Det Norske Samlaget og Det Norske Teatret som står bak prisen.

    Husjomfru av Edvard Hoem
  • Tre norske er nominert til Nordisk Råds barn- og ungdomslitteraturpris

    Grøssaren «Udyr» av Ingvild Bjerkeland og høgtlesingsboka «Oskar og eg» av Maria Parr og illustratør Åshild Irgens nominert frå Noreg.

    I tillegg er Saia Stueng frå Karasjok nominert for ungdomsromanen «Hamburgerprinseassa – Eallá dušše oktii» i kategorien for det samiske språkområdet.

    Totalt 14 nordiske biletebøker, barnebøker og ungdomsromanar nominerte til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris 2024.

    Fleire av dei nominerte tek for seg eksistensielle spørsmål om livet og døden. Eit anna tema som går att er menneska sin relasjon til naturen.

    Vinnaren vert offentleggjort 22. oktober.

    Montasje forfatterportrett Maria Parr og coveret til barneboka Oskar og eg
    Foto: Samlaget/Jula Marie Nagelstad