Hopp til innhold

Pårørende får ikke plass på tiårsmarkering: – Et slag i magen

På tiårsmarkeringen for 22. juli får ikke alle pårørende, overlevende og etterlatte plass i Domkirken.

Rita Føreland utenfor domkirken

SKUFFET: Rita Føreland mistet sin sønn Thomas på Utøya for snart ti år siden. Nå føler hun seg ekskludert fra minnemarkeringen.

Foto: Ketil Kern / NRK

NRK har snakket med flere etterlatte som føler seg ekskludert fra minnemarkeringen. Én av dem er Rita Føreland, som mistet sønnen Thomas på Utøya.

Hun sitter ved «Jernrosene», utenfor domkirken i Oslo sentrum. Hun synes metallrosene er det fineste minnesmerket etter den vonde dagen: Enkelt og verdig.

Domkirken ved siden av er et av stedene hvor markeringen etter terrorangrepet 22. juli 2011 skal foregå.

Flere etterlatte får ikke plass i domkirken under arrangementet.

– Ikke noe alternativ for meg

Det var den nasjonale støttegruppen for 22. juli som sendte ut informasjon og lenke til påmelding til domkirken til sine medlemmer.

Føreland er blant flere andre ikke medlem av Den nasjonale støttegruppen og fikk dermed ikke mulighet til å sikre seg en plass i domkirken.

Hun føler seg ekskludert fra markeringen, og mener hele prosessen har vært preget av mangel på informasjon.

Hun ble etter hvert henvist til Hole kirke som ligger cirka 70 kilometer fra der hun egentlig sogner til, nemlig Strømmen.

– Jeg fikk beskjed om at vi kan dra til Hole kirke for gudstjeneste fordi det er for fullt i domkirken. Det er ikke noe alternativ for meg, sier Føreland.

Etter at NRK begynte å jobbe med saken har imidlertid arrangørene funnet en plass til Rita Føreland i domkirken på tiårsmarkeringen.

Rita Føreland

På venstre arm har Føreland tatovert bilde av sønnen sin Thomas som omkom på Utøya i 2011.

Foto: Ketil Kern / NRK

Plassene ble raskt fylt opp

Flere etterlatte NRK har vært i kontakt med sier det har vært for knappe tidsfrister for å melde seg på arrangementer.

I tillegg til domkirken, er det også begrenset med plasser ved arrangementet i regjeringskvartalet.

Minst 18 av plassene på disse to markeringene går til offisielle representanter.

Blant dem som får plass er statsministeren med ektefelle, fire statsråder, alle partiledere på Stortinget, Stortingspresidenten, tidligere statsministere, ordføreren og varaordføreren i Oslo.

NRK har forsøkt å finne ut hvem som har ansvaret for programmet på årets minnedag. Det har vist seg å være vanskelig.

Noe av grunnen er at det er flere arrangører for hvert av de enkelte arrangementene i løpet av minnedagen. Totalt er det planlagt seks arrangementer i Oslo og omegn.

22. juli 2011 - Rosetog og minneord

I år det 10 år siden angrepet på regjeringskvartalet og Utøya.

– Helt sikkert ting som kunne vært bedre

Samtidig er det på det rene at Utenriksdepartementets protokollavdeling har ledet en prosjektgruppe på vegne av regjeringen, der Støttegruppen, AUF og Domkirken har vært representert.

Arvid Samland, pressekontakt ved Statsministerens kontor, svarer på spørsmål på vegne av regjeringen. Han ønsker kun å besvare spørsmål skriftlig.

Samland, som ønsker å svare skriftlig, skriver at prosjektgruppen først og fremst har vært å bistå med den praktiske og tekniske tilretteleggingen av retteleggingen av 10-årsmarkeringen. Dette er gjort i tett samarbeid med Støttegruppen og AUF, ifølge Samland.

– Så lenge det er berørte som ikke føler seg inkludert, er det helt sikkert ting som kunne vært bedre. Målet er å legge til rette for at de berørte skal få en verdig og fin dag, og da er det veldig leit at noen kjenner seg ekskludert, sier han.

Lisbeth Kristine Røyneland på minnemarkering i Regjeringskvartalet

Lisbeth Kristine Røyneland, leder for Støttegruppen.

Foto: Audun Braastad / NTB scanpix

– Trist å høre

NRK har også vært i kontakt med Støttegruppen om hva de tenker om at ikke alle pårørende føler seg inkludert.

– Vi i støttegruppen synes det er trist å høre at alle etterlatte ikke føler seg ivaretatt,
men på grunn av pandemi, en meters avstand og fysiske begrensninger spesielt i Regjeringskvartalet, så var dette løsningen vi landet på, skriver Leder Lisbeth Røyneland i en e-post.

Hun sier målet har vært å få til en fysisk markering, med plass til så mange som mulig av de etterlatte og overlevende.

– Løsningen ble en storskjerm, da byggegjerdene skjermer for innsyn til minnesmerket. Vi samler etterlatte og berørte der for å slippe å dele de opp i grupper, vi håper det å være sammen med andre berørte er viktig på en slik dag.

– Dårlig planlagt

Føreland peker også på at det er vanskelig å rekke Oslo kommunes mottakelse, dersom man har vært på markeringen på Utøya. Og om man har vært i Rådhuset, blir det dårlig med tid for å rekke kveldsarrangementet i Spektrum.

Føreland er redd flere går glipp av arrangementer man vil være med på. Hun synes hele arrangementet virker kaotisk og uoversiktlig.

– Tiårsmarkeringen har vært planlagt i lang tid. Da synes jeg det er rart at de ikke tok høyde for dette. Det er for dårlig planlagt.

Hun påpeker at flere familier reiser til Oslo fra andre steder i landet, og må bruke en del ressurser for å forflytte seg mellom markeringene.

– Det er kjipt og vanskelig. Det blir nok noen ekstra tårer fordi man ikke får komme inn i domkirken, sier hun.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober