Parapsykologi i Norge - et glemt kapittel?

Da parapsykologien var som mest omdiskutert i Norge ble det danske mediet Einer Nielsen avslørt som juksemaker, hvilket ledet til en heftig debatt i 1922 mellom Universitetskomitéen og Norsk selskap for Psykisk Forskning av 1917. Det er idehistoriker Tonje Maria Mehren som foredrar i dette P2-akademiet.

Bybilde fra Oslo med Universitetsbygningen
Foto: Terje Bendiksby / Scanpix

Tonje Mehren 20.02.2010

Podcast Tonje Mehrens foredrag her

Her følger et lite utdrag av Tonje Maria Mehrens foredrag "Parapsykologi i Norge - et glemt kapittel?" i P2-akademiet 20.02.2010

Psykisk forskning i Norge


I Norge ble det dannet et eget selskap i Kristiania i 1891. Selskapet fikk liten oppslutning og en levetid på bare et par år. Det var først i 1917 at psykisk forskning hadde såpass stor tilslutning at man fikk til å stifte et permanent selskap i Norge. Norsk selskap for Psykisk Forskning av 1917 regner med en kontinuerlig historie frem til i dag, og selskapet – som i dag heter ”Norsk parapsykologisk selskap” – feiret 90 års jubileum i 2007.
Selskapet opplevde en slags gullalder i årene etter første verdenskrig. Krigen hadde rykket spørsmål om sjel og ånd og hva som skjedde etter døden, nærmere. Dette skapte gode vilkår for ulike spiritualistiske retninger som spiritisme, teosofi og antroposofi, og for psykisk forskning. Historikeren James Webb påpeker at ulike former for okkultisme og spiritualisme dannet en okkult underground på slutten av 1800-tallet, mens det oppsto et okkult establishment i perioden mellom de to verdenskrigene. Det norske selskapet kan tjene som eksempel på dette. Selskapet var ikke en marginal motkultur i mellomkrigstiden, men hadde bred appell i de etablerte samfunnslag og på universitetet. Blant de mest aktive medlemmene finner vi en rekke universitetsfolk anført av professor i sosialøkonomi, Oskar Jæger, som var selskapets første formann. Mange av medlemmene hadde fremtredende samfunnsposisjoner.
Den store interessen for psykisk forskning, hang også sammen med utviklingen av psykologi som vitenskapelig disiplin. I Norge fikk eksperimentalpsykologien fotfeste da universitetet i Kristiania fikk et eget psykologisk institutt i 1909. I mellomkrigstiden var psykologi fortsatt et ungt fag, og de aktive medlemmene av selskapet mente at psykisk forskning var et nødvendig supplement til vitenskapelig psykologi. Mens eksperimentalpsykologene var tilhengere av fysiologisk psykologi og forklarte bevisstheten i fysiologiske termer, ville de psykiske forskerne utvide psykologiens område til også å gjelde det underbevisste og ubevisste. Jæger kritiserte dessuten den fysiologiske psykologien for å ha en rent materialistisk oppfatning av det menneskelige sjeleliv, og for å ha etablert et ”sjæleliv uten sjæl”. Han mente at den psykiske forskningen gjennom vitenskapelige metoder skulle fastslå ”menneskesjælens selvstændige eksistens” og på den måten spre lys i ”materialismens aandelige mørke”. Før Freuds gjennomslag innenfor psykologien, var det mange som betraktet psykisk forskning som et viktig bidrag til den vitenskapelige utforskningen av det underbevisste.

Einer Nielsen og teleplasma

Einer Nielsen

Einer Nielsen med Professor Jæger og den islandske professoren Nielsson under en seanse.


Det norske selskapet fikk mye offentlig oppmerksomhet i de første årene etter krigen, de holdt en høy offentlig profil og satte i gang ulike forskningsprosjekter. Et av selskapets største forskningsprosjekter, og utvilsomt det mest skjebnesvangre, gjaldt det danske mediet Einer Nielsen.
Innenfor psykisk forskning og parapsykologi skiller man, litt enkelt sagt, mellom psykiske og fysiske fenomener. Til de psykiske fenomenene regner man for eksempel telepati og tankeoverføring, klarsyn og prekognisjon, eller evnen til å se inn i fremtiden. De fysiske fenomenene dreier seg om psykens direkte innvirkning på materien, for eksempel i lyd- og lysfenomener, eller ved bevegelse av gjenstander uten fysisk kraft.

Teleplasma

Et fysisk fenomen som var svært populært i årene rundt første verdenskrig var såkalt ectoplasma eller teleplasma. Selve begrepet er hentet fra biologien. Det har sin etymologi fra gresk og betyr ytre eller fjerntvirkende substans. I en blanding av fast og flytende form strømmet denne substansen fra mediets legeme, særlig fra åpninger som munn, nese og øre, men også fra andre steder på kroppen av det mer intime slaget. Det var en eterisk form for stoff eller også en håndgripelig utgave av ånd, som kunne bygge seg opp til menneskelige former og til og med anta hele skikkelser. Mange betraktet teleplasma som et slags urstoff, selve utgangspunktet for livets tilblivelse. Den norske forfatteren Hans Wiers-Jenssen, som var medlem av selskapet, skrev om slike fenomener: ”Men disse taagede gestalter lar os kan hænde kaste et blikk ind i Guds skaberværksted, - hvor verdens gestalter fremgaar av Guds tanke”. I teleplasma så Wiers-Jenssen, og mange med ham, et empirisk uttrykk for en åndelig virkelighet. Noen mente at det var mediets egen vilje og forestillinger som formet teleplasma, mens andre tolket fenomenet spiritistisk, som uttrykk for hinsidige sjelers vilje.
Einer Nielsen hadde spesialisert seg på teleplasma. Nielsen kom fra enkle kår, han var et amatørmedium, og sto til daglig i aviskiosk og drev viseguttkontor. Som så mange medier hadde Nielsen begynt sin karriere innenfor spiritistiske miljøer og han var fast medium i en spiritistisk menighet i København. Han var blitt internasjonal stjerne på den første kongressen for psykisk forskning i København sommeren 1921, der han hadde demonstrert teleplasma for flere av kongressens deltakere. En dansk komité hadde undersøkt Nielsen etter konferansen, og fastslo at han var et ekte medium, og at det opptrådte hvite stoffmasser i forbindelse med legemet hans, som man foreløpig ikke kunne forklare, men som i alle fall ikke berodde på ”taskespillerkunster”.
Få dager etter at denne erklæringen forelå, rettet det norske selskapet en henvendelse til universitetets rektor om å oppnevne en komité av vitenskapsmenn som skulle undersøke Nielsen. Rektor Fredrik Stang tok i mot oppfordringen. Han tok kontakt med en rekke universitetsmenn fra ulike fagområder, og opprettet en komité bestående av professor i fysiologi Sophus Torup, professor i matematikk Carl Størmer, professor i fysikk Lars Vegard, professor i filosofi Harald Schjelderup, og ekspert på trylleri, grosserer Johs. Damman (som hadde særlige forutsetninger for å gjennomskue eventuelle triks mediet benyttet). Rektors svarbrev med bilder av den nyopprettede komiteen ble trykket i Aftenposten rundt juletider 1921. Komiteen viser klart og tydelig at universitetets menn tok psykiske og spiritistiske fenomener på alvor.


Dette er et lite utdrag av Idehistoriker Tonje Maria Mehrens foredrag "Parapsykologi i Norge - et glemt kapittel?" holdt i P2-akademiet 20.02.2010

Om du vil høre hele foredraget kan det lastes ned som podcast eller høres på vår nettradio.

Kulturstrøm

  • Jim Carrey forfatterdebuterer

    Skuespiller Jim Carrey har sammen med forfatteren Dana Vachon sluppet boken «Memoirs and Misinformation» – som handler om en deprimert antihelt som heter det samme som ham. Ifølge Hollywood Reporter startet bokprosjektet med at Carrey så etter noen som kunne skrive essayer inspirert av maleriene han hadde begynt å lage for åtte år siden (NTB).

    Jim Carrey med boken han debuterte med i 2020
    Foto: Knopf, venstre, Austin Hargrave/Paramount via AP høyre / Scanpix
  • Blir seks sesonger av «The Crown»

    Egentlig skulle «The Crown» rundes av etter fem sesonger – men da de begynte å diskutere handlingen, innså serieskaperne og Netflix at det trengtes en sjette runde. Sesongene fem og seks tar ifølge bransjebladet historien inn i 2000-tallet, med Imelda Staunton som dronning Elizabeth og Lesley Manville som prinsesse Margaret (NTB.

    Imelda Staunton og Dronning Elizabeth II
    Foto: Scanpix/Ap