Spørsmål 1:
Jeg er en liten gut på 6 1/2 år som lurer på følgende:
Hvordan setter man sammen knokler uten at de går i stykker?
Hilsen Espen Meidell
Sofiesgt. 66A
0168 OSLO
Svar:
Å få knokler ut av stein er vanskelig. Ofte er steinen like hard eller
hardere enn knoklene. Dette gjør at det faktisk er noen skjeletter som vi ikke klarer å preparere frem. Når vi velger å fjerne all stein for å få
fram knokkelen passer vi på å pensle knokkelen med en tynn limblanding slik at den blir hardere. Når vi skal sette sammen hele skjeletter av alle
knoklene vi har preparert ut er de ofte for skjøre til å monteres. Derfor er det oftest plastkopier av de ekte knoklene vi setter sammen til hele skjeletter når vi skal utstille for publikum. De ekte knoklene er det da bare forskerene som jobber med.
Spørsmål 2:
Jeg lurer på hvorfor dinosaurene døde ut?
Anders N. Dillerud
Spånestad vn. 10
2340 Løten
Svar:
Hei, dette har jeg skrevet om på :
http://alun.uio.no/palmus/galleri/blader/blad_x61.htm
Spørsmål 3:
Hvordan vet man hvor gamle dinosaurene er?
Hilsen Sondre Olav
Svar:
Det er et veldig omfattende spørsmål. Vi har flere måter å datere bergartene dinosaurene finnes i.
1. Absolutt alder er det beste, dette gjøres ved å bruke halveringstiden for radioaktive grunnstoffer og beregne seg fram til mengden som er igjen.
Den typen de fleste har hørt om er radiokarbon-målinger. Da er det mulig å datere skjelettrester i de siste 70 000 år. Alle levende organismer opptar samme mengde av det radioaktive kullstoff C-14 som finnes i luften. Når for eksempel et tre eller et menneske dør stanser opptaket og C-14 atomene reduseres. Etter 5730 år er bare halvdelen tilbake. Ved å måle den mengde som er igjen i en prøve kan man beregne hvor lenge det er siden denne organismen døde. På dinosaurer, de yngste er jo 65 000 000 år er dette ubrukelig og vi Kalium/Argon overgangen i steden. For masse om radioaktiv halvering se
http://www.hitos.no/lutd/mfysikk/rad/radioa.htm
2. Relativ alder. Relativ alder bestemmer vi på grunnlag av fossilinnhold.
Et sted i verden er det kanskje en bergart med en bestemt fossil type som er datert. Levde disse dyrene i kun en kort periode og er ikke funnet etterpå, kan de være gode ledefossiler. Finner vi denne fossilen et annet sted i verden kan vi si at disse to lagene er av samme alder.
for masse om aldersbestemmelse se:
http://www.dc.peachnet.edu/~pgore/geology/geo102/radio.htm (på engelsk)
http://www.erinet.com/jwoolf/rad_dat.html
(på engelsk)
Spørsmål 4:
Hei, kult program. Jeg seg dere hvere uke. Her er noen spørsmål:
Går det an å lage noen dinosaurer igjen sånn som de gjorde i Jurassic park?
Fødet noen dinosaurer levende unger?
Noen dinoer hadde visstnok skjell. Hvordan kan man vite hvordan huden så ut?
Hilsen Vidar Hansesveen, Halsen
Svar:
- Jeg tviler på at det går an å lage nye dinosaurer som i Jurassic Park.
Det som hittil har vært funnet av arvestoff (DNA) fra dinosaurer er svært tvilsomt. Det er små biter og umulig å si hva det kommer fra.
- Alle dinosaurene la egg. Noen bøker påstår at langhalsene fødte levende unger, men det er nylig funnet reder med fostre i eggene som stammer fra langhalser.
Se mer informasjon:
http://abcnews.go.com/sections/science/DailyNews/dinoeggs990411.html
http://www.zoomdinosaurs.com/subjects/dinosaurs/anatomy/Repro.shtml
-det er funnet avtrykk av dinosaurhud rundt veldig godt bevarte skjeletter mange steder i verden, så vi har faktisk en god ide om hvordan huden så ut.
Fargene er derimot ikke bevart og er ren fantasi.
Spørsmål 5:
Til Newtonredaksjonen,
Hvordan vet man om dinosaurene var kjøttetende eller planteetere?
Jeg har også hørt at noen dinosaurer hadde flere hjerner. Er dette sant?
I så fall - finnes det andre dyr i dag som har det?
Hilsen meg
Svar:
- det er ganske lett å se på tennene til forskjellige dinosaurer og se om de var planteetere eller kjøttetere. Kjøttetere har lange spisse tenner for å kutte opp kjøtt og stikke hull i seig hud. Plantetere har små tenner for å raspe til seg blader (langhalser) eller store flater med tenner for å male opp planteføden (eks. Triceratops og hadrosaurer). Dette er også mulig å se på fordeling av radioaktive isotoper i knoklene.
- Ofte i bøker blir det skrevet at dinosaurene hadde ekstra hjerner i hoften og skulderen. Dette er ikke sant, dinosaurenes hjerne var i hodet som hos alle andre dyr. Utvidelsene av ryggmargen i skulder og
hofteregionen har kun med at mange nerver grener av for å gå ut i lemmene på disse punktene. Det samme kan sees hos fugler i dag.
Spørsmål 6:
Hei jeg heter Trond Dohm. Jeg lurer på noen dinosaurer kunne fly? Og hvordan vet man i tilfelle at de ikke bare var som strutsen? Altså at de hadde vinger, men ikke kunne fly...
Svar:
- dette er et definisjonspørsmål. Vi vet i dag at fuglene stammer fra små rovdinosaurer (raptorer) som hadde fjær. Hvor skal vi da sette grensen for hva som er fugl og hva som er dinosaur?, hvis vi setter den ved utviklingen av fjær er alle raptorer fugler (kanskje alle rovdinosaurer - til og med Tyrannosaurus). Setter vi definisjonen ved aktiv flyvning er Archaeopteryx en fugl (http://alun.uio.no/palmus/galleri/montre/x622.htm), men ikke raptorene. Forskere diskuterer i dag dette skillet og hvor det skal gå, det er ingen enighet! Kanskje vi egentlig burde kalle alle fugler dinosaurer.... Strutsen er i en litt annen posisjon, den har utviklet seg fra fugler som en gang kunne fly, så den er ihvertfall en fugl.
Spørsmål 7:
Hei eksperten, jeg lurer på en ting om dinosaurene. Siden det var så mange som spiste planter og gress, var det slik at de spiste opp skogene til det ikke var mere mat igjen og derfor måtte dø?
Hilsen Trond Storaa
Svar:
- dette er nok ikke årsaken, det er mange pattedyr i dag som spiser planter også, men at alle pattedyr skulle dø ut samtidig fordi at de store planteterne skulle spise opp maten er ikke sannsynlig se heller
http://alun.uio.no/palmus/galleri/blader/blad_x61.htm
for årsaker til at dinosaurene døde ut.
vennlig hilsen / yours sincerely
Dr. Jørn H. Hurum
Paleontologisk Museum
Sarsgate 1
N-0562 Oslo
Norway
tel. 47 22851655
fax. 47 22851810