Hopp til innhold

På tokt med Statsraaden

Fokk, stump og bramseil. Baug eller akter. For ungdomsskoleelevene ble det mye å lære da de dro på tokt med Statsraad Lehmkuhl. Bli med du også, i fredagens Norge Rundt.

Anette Skafjeld på Statsraad Lehmkuhl

Programleder Anette Skafjeld på vakt.

Foto: John Arnt Nøstdal / NRK

Statsraad Lehmkuhl er Norges største seilskute. Mange mener hun også er den vakreste. Og hun holder seg godt til å nærme seg 100 år.

Denne uken er 75 elever fra skolene Fusa, Os og Rothaugen med som medseilere. De færreste har seilt før.

– Det blir spennende. Jeg har kun kjørt liten motorbåt, sier Christian Lyngbø. Jenny Sandmo Ellefsen fra Os ungdomsskole er også spent. Hun gleder seg, men blir litt nervøs når hun tenker på at hun kanskje må opp i riggen.

Den som intet våger…

Utfordringen for de fleste blir om de våger å bestige riggen som rager 48 meter opp i været.

– Jeg skal ikke opp der, utbryter Christian som har høydeskrekk. Mens Jenny håper at hun skal nå toppen selv om hun synes det ser litt skummelt ut.

– Jeg skal prøve, men det kan hende jeg må snu.

I følge Kapteinen, Jarle Flatebø, er det helt trygt å klatre opp. De få ulykkene ombord skjer for det meste nede på dekk ved at noen sklir og faller. Ulykkene skjer ikke i riggen altså. Godt å vite, tenker vi....

Medseilere uten erfaring

Statsraad Lehmkuhl

Hal og dra. Alle må trå til ombord!

Foto: Anette Skafjeld / NRK

Flere ganger i året reiser skoleskipet Statraad Lehmkuhl på tokt med skoleelever eller andre landkrabber som ønsker seg en opplevelse på sjøen. Kapteinen sier at det ikke er noe problem å reise på tur med uerfarne ungdommer.

– Havet og ungdommer er ikke noe å være redd for. Det er helt naturlig. En skal være ydmyk og vise respekt for naturkreftene, men redd er det ingen grunn til å være. Skipet er bygget for dette formålet. Det fungerer alltid fint, sier Jarle Flatebø.

Kapteinen håper de unge får med seg et minne for livet.

– De vil oppleve at en må oppføre seg i tråd med naturen. Håper det blir gode minner om egen mestring.

Alle må delta i arbeidet som foregår. Det betyr at de unge må være på vakt til alle døgnets tider sammen med profesjonelle sjøfolk. De må ha styrvakt, bøyevakt, stå på utsiktspost og jobbe i byssa, for å nevne noe. Her er det døgnkontinuerlig drift og en er på vakt i fire timer av gangen, så har en åtte timer av, før det er på’n igjen.

Se om de unge og programlederen kommer seg opp i riggen på Statsraad Lehmkuhl, fredag 5. september klokken 19:30 på NRK1

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober