Allerede utenfor kalkunhallen står kaklingen gjennom veggen. Støyen er infernalsk når vi går inn med "visningsko" på bena. Smittefaren er stor når så mange kalkuner er samlet, så sikkerheten er viktig.
- De er sosiale dyr, sier Åstveit. Jeg tror henne, der jeg skuer utover 12.000 dyr som kjemper om plassen. Her er det ikke lurt å kakle bak fjøra på hverandre, uvennskap kan koste dyrt. Er det noen som blir for "sjefete" blir det et tidlig besøk til slakteren!
Kalkunene avles opp gjennom noen måneder til de kommer i matchvekta. Deretter bærer det rett til slakteren. Slik er et kalkunliv, kort og hektisk med mange bekjentskaper på veien.
Kalkun som julemat
Stadig flere foretrekker kalkun som julemat. Det er sunt og godt, men mange syntes kalkunen fort blir for tørr. Åstveit har noen tips:
- Gjør som mr. Bean, velg så stor kalkun som mulig! Jo større kalkun jo større er sjansen for at den blir saftig. Bruk rikelig med vann i stekekaret og sjekk med gaffelen underveis. Stek på svak varme!
Jeg er sikker på at jeg så en skygge av dårlig samvittighet over ansiktet hennes da hun kom med tipsene, og at de største kalkunene fikk ben å gå på... så langt vekk fra oss som mulig.
Men det er snart middag, så de får noe annet å kakle om. Roen blir fort gjenopprettet på kalkunfarmen. Men om to uker er det ubønnhørlig slutt, da første etappe til norske julebord er i gang.
