Når det kommer til tro og overtro, er forfatter Even Vaa (38) som mange andre nordmenn: Tror ikke på Gud og heller ikke på spøkelser og demoner.
Ikke egentlig.
Så hvorfor dro Vaa til spiritismens fødested i USA for å skrive en bok om ånder?
– Det som er artig med spiritualismen er at den har en så konkret tilblivelse, sier Vaa, når NRK møter ham hjemme på kjøkkenet hans.
To mystiske søstre
Vinteren 2016 sa Even Vaa opp en godt lønnet jobb i reklamebransjen, og dro sammen med samboeren til landsbyen Hydesville, syv timers kjøretur nordvest for New York City.
Her vokste søstrene Fox vokste opp, nær grensen til Canada, på 1800-tallet.
Ikke hørt om søstrene Fox? Det er dem vi kan takke for at Ouija-brettet i dag finnes, og at spiritismen er blitt en egen religion, spiritualismen.
Familien Fox flyttet til et hus som det gikk rykter om var hjemsøkt. Familien begynte umiddelbart å høre uforklarlige lyder. I mars 1848 prøvde de to søstrene å kommunisere med «ånden», og utviklet etter hvert er system av bankelyder hvor begge parter kunne gjøre seg forstått.
Søstrene og evnene deres ble raskt en sensasjon, og de reiste verden rundt med show der de kommuniserte med de døde.
Denne historien forteller Even Vaa i sin nye bok «Jeg tror det er vinden. Om spiritisme, ånder og frykten for å møte dem».
Det er blitt en reiseskildring med to skvetne nordmenn på tur gjennom et lite kjent strøk av USA, hvor annethvert hus ser ut som et spøkelseshus.
Spiritismens fødested
Vaa og kjæresten begynner reisen nettop i huset til søstrene Fox, eller det vil si, i grunnmuren.
Hydesville har ikke så mye mer enn Fox-husets ruiner å by på i dag, og Vaa vender leiebilen vestover, mot Lily Dale.
Denne landsbyen er dedisert til fremme av spritiualismen som religion og filosofi. Her finner man spiritismemuseum, spiritismekirke og inspirasjons-trestubbe. Har du behov få kontakt med dine avdøde kjære, er du på rett sted. Lily Dale har antagelig USAs største tetthet av spiritistmedier.
Spiritisme som trøst
I noen dager blir Vaa guidet rundt av Tom Cratsley, en energisk amerikaner som jobber som healer. Tom propper ham full av forførende fortellinger om ånder og overnaturlige fenomener.
Klimakset i boken kommer når Even Vaa og kjæresten skal delta i en åndeseanse. Han har aldri møtt sine bestefedre, hun har nylig mistet faren sin. Kan det være at de kan kommunisere med sine avdøde slektninger? Hvordan dét går skal vi ikke avsløre her.
Selv om Vaa gikk inn i seansen med mer skrekk enn forventning, tror han mange kan finne trøst i spiritismen:
– Særlig folk som er eldre enn meg har opplevd å miste flere av sine kjære. Kanskje de har noe de aldri fikk sagt til dem? Da kan det hjelpe å føle at de i det minste har prøvd å gjøre ting godt igjen, sier Vaa.
Selv om han holdt et åpent sinn for det han hørte om på turen, kan man ikke si at Vaa har blitt svoren spiritualist av opplevelsene i New Yorks avkroker. Men han har skaffet seg drømmefanger, kalender med søstrene Fox og et vintage Ouijabrett fra 1972.
Vel hjemme i Norge inviterte Even Vaa til fest, og spurte vennene sine om å bli med på en spiritismeseanse med det nye Ouijabrettet. Halvparten nektet, selv om de ikke trodde på et liv etter døden.
– Hvorfor tror du vennene dine ble redde?
– Jeg tror at uansett hvor ateistisk du er, så er du redd for Satan.
Videre anbefalt lesning: