Hopp til innhold

På ferie hos Farao

Da Aleksander den store erobret Egypt etter en tre dagers marsj i Sinaiørkenen uten vann, overga egypterne seg uten kamp.
Et nytt Klondyke åpnet seg for eventyrere fra det greske øyriket.

Lawrence Alma-Tadema: Antony and Cleopatra (1885)
Foto: Wikipedia

Hør: Studio Sokrates: Papyrus del 1 (Shirley Horne) 17.04.2010

Dyretilbedere
Spor av gresk kultur og åndsliv er funnet i Egypt helt tilbake til 1600år før vår tidsregning, men det var Aleksander den stores innmarsj i Egyptens land 332 før Kristus som virkelig fikk fart på den greske innvandringen til Nildeltaet.

Platon skriver at Egypt er et tilholdssted for vismenn og guruer, Herodot, historikeren (484-425) skildrer en fremmed kultur som «snur alle skikker og seder på hodet.» Men framfor alt var Egypt et forjettet land for grekere som søkte lykken utenfor grensene til sitt nokså karrige hjemland.

el-Banahsa
heter en liten by noen mil sør for Kairo. Det er få spor etter tidligere tiders storhet der i dag. Da Napoleon erobret Egypt i 1798 fant historikerne i følget hans ingen ting å merke seg i byen, bortsett fra at de tegnet en ensom, gammel gresk søyle som stakk opp av ørkensanden. Bonaparte ante ikke at han beveget seg på historisk grunn.

Men det gjorde han. Etter Aleksanders erobring ble byen den tredje største i Egypt, et kulturelt og religiøst sentrum som fikk navnet sitt etter en liten fisk som svømmer i Nilen: Elefantfisken . På gresk: Oxyrynchus , Oxyrynchus, «byen med den spissnesede fisken» fikk etter hvert tilnavnet «Den mest storslåtte av alle berømte byer»

Papyrus
Midt i 1890årene fant to britiske arkeologer, Bernard Pyne Grenfell og Artur Surridge Hunt en to tusen år gammel avfallsplass der generasjoner av greskegyptere hadde kvittet seg med utbrukt papyrus. Søppelplassen lå utenfor Nilens rekkevidde og papyrusen fikk ligge i fred under ørkensanden, tørt og fint, til Grenfell og Hunt tilfeldigvis støtte på skattene i 1897.

Kartlegging og tolking av papyrusen har pågått og pågår ennå, uavbrutt i mer enn hundre år. Femti bind med oversatt papyrustekst er utgitt, mer enn førti er planlagt. Grenfell & Hunt fant «hverdagspapyrus» som på en enestående måte forteller om livet, dagliglivet i denne «mest storslåtte av alle berømte byer» Oxyrynchus.

Studio Sokrates
fattet interesse for papyrus og Oxyrynchus etter å ha sett boka « City Of The Sharp-Nosed Fish » av Peter Parsons. Her dukker de fram, en etter en: frisøren, eseldriveren, birøkteren, vinhandleren, båtbyggeren, - hele sirkuset av arbeidsfolk og håndverkere som hadde bruk for å gi og få skriftlige beskjeder.

Men også fragmenter fra ukjente evangelister, samlinger av ordspråk fra Jesus, tekster av Sapfo fragmenter av Aristoteles, greske tragedier, med mer.
De neste ukene bruker vi Studio Sokrates til å se hva vi kan finne av interesse i denne papyrussøppelhaugen. Og vi presenterer en ny artist, nemlig

Shirley Horn

var en mester i balladenes stille kunstform. Knut Borge har hentet fram to ballader fra Horns tidlige år, begge med klar beskjed om at Shirley mestrer den vanskelige oppgaven å uttrykke våre vanskeligste og mest hudløse områder av følelseslivet. Hør selv!

1: Ten Cents a Dance
2: Go Away Little Boy

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober