Hopp til innhold

P3morgen får Kringkastingssjefens språkpris

Ronny, Silje og Markus i P3morgen får prisen for «stødig, stilsikker og improvisasjonsrik språkbruk og for dynamisk dialektbruk.»

Silje, Ronny og Markus fra P3Morgen får Kringkastingsjefens språkpris

Silje, Ronny og Markus fra P3morgen får Kringkastingsjefens språkpris.

Foto: Silje Rønning Kampesæter

Fra klokken 6:00 til 09:00 kan du høre dem på radiokanalen P3. Ronny Brede Aase, Silje Nordnes og Markus Neby. I dag mottok de Kringkastingssjefens språkpris.

– Ungdom og unge voksne er en svært sentral målgruppe for NRK. Det å være gode forbilder for denne gruppa – med et inkluderende og godt språk – er viktig. Det har juryen for kringkastingssjefens språkpris lagt stor vekt på i årets tildeling, sier Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen.

Videreutvikler språket

Ronny, Markus og Silje i P3 Morgen mottar Kringkastingsjefens språkpris

Ronny, Markus og Silje i P3morgen mottar Kringkastingsjefens språkpris

Foto: Silje Rønning Kampesæter

Programledertrioen ble selv veldig overrasket over prisutdelingen og forteller at de trodde det hele var skjult kamera og at de skulle bli lurt. Men etter å ha mottatt både maleri, blomster, heder og ære, tok programleder Markus Neby ordet:

– Jeg har et eksempel fra forrige uke hvor vi var med på å utvikle språket litt, forteller Markus Neby til Kringkastingsjefen og de andre som er til stede for å overvære prisutdelingen.

– Det er et uttrykk som heter brannbil. Det er altså når en mann penetrerer en kvinne med mensen. Også var det ikke et uttrykk for det når to kvinner sakser.

– Nei vær så snill, avbryter kollega Silje til latter fra salen.

Men Neby fortsetter:

– Også diskuterte vi det frem og tilbake og fant frem at blodsaks er en løsning på det. Og da utviklet vi språket, forteller Neby.

Svært personlig

Silje, Ronny og Markus i studioet på P3 Morgen.

Silje, Ronny og Markus i studioet på P3morgen.

Foto: Skjermdump fra video på P3 Morgens Facebookside

Programmet startet opp under navnet Petremorgen i 2003, men har siden skiftet både form og programledere. Tidligere programledere inkluderer blant andre Live Nelvik og Steinar Sagen, og programmet er i dag kjent for å ha en veldig personlig tone. Et viktig premiss for hele programmet, ifølge Ronny Brede Aase.

– Det handler om å være ærlig da. Det vi leverer på radio i morgen er ikke en løgn. Det er ikke et skuespill. Sånn er det ærlig fra vår side, det er sånn vi er. Og da må det også gjelde språket. Det handler i bunn og grunn om å bruke den identiteten man har gjennom språket sitt, fortsetter han.

– Flotte forbilder

Juryen sier følgende om prisvinnerne:

«De er trygge på dialektene sine og flotte forbilder for god dialektbruk, noe som er viktig for NRK. Selv om de varierer språkbruken sin noe, og bruker en del engelske lånord, har de likevel en klar og tydelig dialekt som basis.

De har god improvisasjonsevne og timing, og er ledige i språkbruken. De har en dynamisk talestil der vekslingene går kjapt, ofte med en del overlappende tale mellom programlederne, men uten at det går ut over forståeligheten og uten at det virker ekskluderende på lytteren. 18-åringen fra byen er like begeistret for sunnfjordsk, nordlandsk og østnorsk i høyt tempo som 29-åringen fra bygda.

Disse vinnerne er med sitt språk en motvekt til tendensen at det moderne og hippe bare framføres på bymål – her er det bygdemål og bymål i skjønn forening.»

I fjor ble Ole Rolfsrud tildelt kringkastingssjefens språkpris. Rolfsrud er programleder i NRK sport, og kommer opprinnelig fra Hareid.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober