Per Pettersons sjuende roman, , forteller historien om to barndomskamerater som møtes helt tilfeldig etter at det har gått 30 års tid. Boken ble en av de mest solgte bøkene i landet i fjor, og like før jul ble «Jeg nekter» også solgt til USA.
Per Petterson har ikke peiling selv på hva det er som fenger så mange lesere, med nettopp denne boken.
– Det har jeg ingen anelse om. Det var overraskende for meg at denne romanen skulle gå så bra, sier forfatteren bak de prisbelønte bøkene som «Ut og stjæle hester» og « ».
- Se også:
- Se også:
– Disse bøkene kan jeg forstå at noen vil lese, men denne gangen ble jeg faktisk litt overrasket. Gledelig overrasket, selvfølgelig . For man vil jo gjerne at mange skal lese det man skriver. Men det tok meg litt ”bakpå”, faktisk. Den er jo ikke akkurat veldig munter, sier Per Petterson.
Ble til nesten helt tilfeldig
– Jeg er ikke helt sikker på hvor denne boka kom fra, faktisk. Jeg kjenner den nesten ikke igjen når jeg leser den nå, altså som noe som har vært i meg, sier Petterson.
Det var ganske tilfeldig at Pettersons nye bok kom til å handle om disse to bardomsvennene – Jim og Tommy. Forfatterens historie begynte å ta form nesten helt av seg selv.
– Jeg gjør bare sånn som jeg vanligvis gjør. Jeg starter med et eller annet som jeg har, og det var bare Jim. Jeg hadde ikke Tommy engang. Jeg hadde bare denne mannen som kjørte veldig mye om natten, for å fiske på brua over til Ulvøya i Oslo. Jeg hadde hørt om en eller annen som hadde gjort det en del. Så tenkte jeg at det høres fint ut, og så skrev jeg det ned. Jeg visste ikke at Tommy skulle være med i boken før han kom kjørende ut på brua.
– Jeg måtte bare ha et eller annet. Jeg måtte finne på noe. Og så kommer han, og sier ”Jøss er det ikke Jim?”. Han kjente ham igjen med en gang, og da ble det sånn, sier Per Petterson om hvordan de to hovedpersonene i boken ble til.
Jim får et lite sammenbrudd etter at Tommy har kjørt fra ham.
– Jeg tenker at "hvorfor får han det”? Boken er i grunnen et svar på dette spørsmålet, sier Per Petterson.
Er dette hentet i fra noe i virkeligheten?
– Nei, egentlig ikke. Det vil alltid være ting som jeg har sett eller vært med på, og som gir avtrykk i boka. Det er et par voldsscener som jeg husker godt i mitt eget liv – men ikke på den måten som jeg skriver i boka.
- Hør:
Per Petterson forteller om hvordan hovedkarakterene i 'Jeg nekter' ble til.
- Hør:
Per Petterson er gjest, og leser fra sin nyeste roman 'Jeg nekter', i P2-programmet Kulturhuset. (Sendt 14. jan. 2013)
– Nesten litt for spennende
Akkurat nå holder Petterson på med å oversette flere noveller til engelsk.
– Akkurat nå jobber jeg mest med noen oversettelser for et engelsk forlag som gir ut nesten alle bøkene mine. Nå sitter vi og jobber med den første, som er noveller. Jeg er stort sett med på det, så jeg sitter og jobber på Skype med den engelske redaktøren, så jeg har ganske stor innflytelse på det hele hvis han ellers synes at det er greit, sier Per Petterson.
– Og så har jeg en liten roman, kanskje, som jeg har skrevet et par sider på, og som jeg passer på ved siden av.
Foreløpig er det for tidlig for forfatteren å si noe mer om hvorvidt dette kommer til å bli en ferdig roman eller ikke.
– Jeg har to sider, og de er fine de altså. Men hva dette egentlig er, vet jeg ikke ennå. Det blir til underveis, definitivt. Det kommer til å vise seg hvorvidt det blir en bok, eller om det ikke blir en bok. Det har jeg ingen som helst anelse om. Det er noen ganger litt for spennende å ha det slik, sier Per Petterson lurt.
