NRK Meny
Normal

Bjørnson som dokumentarteater

Dersom du drar for å se «Over Evne III» på teater, får du Bjørnsonvariasjoner i et format du neppe hadde forventet deg.

«Over Evne III»

Black Box Teater viser dokumentarteateret «Over Evne III»

Foto: Fotograf/copyright: Catherine Haanes

Like fullt er det i Bjørnsons ånd. Over Evne III er basert på lesninger av Over Ævne I og særlig Over Ævne II, sistnevnte er blitt kalt Norges første selvmordsbomberdrama og er fullt av politisk sprengstoff. Politisk sprengstoff ble det også her, bare på en helt annen måte.

Dokumentarteater

Scenekunstnerne Pia Maria Roll og Marius Kolbenstvedt har i samarbeid med dramatiker Finn Iunker og litteraturprofessor Drude von der Fehr aktualisert Bjørnsons stykker. Det gjør de gjennom dokumentarteater, en form for teater som så visst ikke representerer stivnede former.

Dokumentarteater bruker hendelser som er hentet fra reelle situasjoner, og Roll/Kolbenstvedt benytter seg av autentiske personer heller enn skuespillere i denne oppsetningen.

Derfor er det fire utenlandske håndverkere på scenen sammen med en prest, en jurist, en kunstner, en korrupsjonsjeger og en litteraturprofessor.

«Over Evne III»

Aktørene på scenen forteller sine historier i stykket «Over Evne III».

Foto: Fotograf/copyright: Catherine Haanes

Opprør og feighet

I Over Ævne II murer landets 100 mektigste fabrikkeiere seg inne i en borg for å danne en mot-organisasjon som igjen skal knuse arbeideres opprør og krav. Utenfor borgen står streikende og sultende industriarbeidere, ledet av en intellektuelle prestesønnen Elias Sang. Det ender med at borgen sprenges.

I Over Evne III belyses norsk maktelite fra flere sider. Flere av de som står på scenen, er i en undertrykt situasjon, men for feige til å gjøre opprør når alt kommer til alt. De peker på maktutøvelsen som skjer i lukkede rom i eksempelvis næringsliv og ved institusjonsteatrene. Stykket består av at de forskjellige aktørene forteller sine historier.

Den historien som fester seg best, fortelles av Kari Breirem. Hun var den i BA-HR som nektet å utbetale den fakturaen som utløste raset i det som etter hvert ble Tore Tønne-saken. Hennes versjon, en historie om å oppdage ulovligheter i eget firma, er et grelt eksempel på maktbruk i norsk næringsliv.

God veksling, men langt

Stykket veksler hele tiden mellom historiene som fortelles. Tempo varierer fint, og det er god variasjon mellom alvor og humor.

Likevel blir stykket noe langt, rett og slett fordi det er mange tema som tas opp – i tillegg til en nydelig liten prolog som foregår i et annet rom enn selve stykket – og en lesefremføring av Finn Iunkers Cirka Pari – Iunkers reaksjon på egen lesning av Bjørnsons to stykker ispedd elementer fra det antikke drama Antigone. Denne vekslingen trengs absolutt, likevel blir det noe langt.

Bjørnstjerne Bjørnson

2010 er Bjørnstjerne Bjørnsons år, men er han aktuell i dagens samfunn. Nei, hevder litteraturprofessor i «Over Evne III».

Foto: Scanpix/NTB / Scanpix

Uaktuell?

I starten av stykket sier litteraturprofessor Drude von der Fehr at hun synes Bjørnson som dramatiker er nærmest håpløs. Ingen, mener hun, har lest Over Ævne.

Litteraturvitenskapen er i krise, og så velger Roll likevel å sette opp Bjørnson! von der Fehr sier noe om en forfatter som oppleves uaktuell i dag – og det virker unektelig lite korrekt å ta Bjørnson til scenen i 2010, i alle fall etter antall oppsetninger i jubileumsåret å dømme.

Kan hende har hun rett – vi kjenner ikke Bjørnson som vi kjenner Ibsen og derfor er han mindre interessant for oss. Men nylesninger og nytolkninger som denne har norsk scenekunst godt av.

Råttent

Christopher Nielsens Hustyrannen hadde premiere på Nationaltheatret to dager før premieren på Over Evne III. «Noe er råttent i kongeriket Norge» er gjennomgangstonen i Nielsens trilogi.

Det kunne like gjerne vært overskriften i Roll og Kolbenstvedts oppsetning. De har gjort et ærlig forsøk på å aktualisere Bjørnsons dramatikk. Det er det få som våger seg på, selv i et jubileumsår.