Anmeldelse av Torkil Baden.
Rozjdestvenskij er nesten like gammel som Previn, så det er ikke alderen som tilsier at en dirigent skal være passiv. Rozjdestvenskij forener det beste fra tidligere dirigenter.
Wagner tar i mot Bruckner i Bayreuth, skildret av Otto Bohler
Han har årvåkenheten til Mariss Jansons og den avslappete musiseringen til Previn.
Wagnerbegeistring
I går kveld sto først og fremst komponisten Bruckner og hans Wagnerbegeistring i sentrum for oppmerksomheten. I 1870-årene komponerte Bruckner sin 3.symfoni med en mengde Wagnersitater, inspirert av hans operaer.
Etter hvert strøk han de fleste sitatene, men Bruckner oppsøkte sin guru i Bayreuth og fikk ham til å ta i mot en tilegnelse av symfonien. ”Tilegnet mester Richard Wagner i dypeste ærbødighet” sto det først. Senere ble det endret til ”i dypeste ærefrykt”. Bruckners stil har den wagnerske fanfarepregete heroismen og krydrete klanger i uendelig lengde, men uten at det virker for langt.
Begivenhet
Det var en begivenhet at Rozjdestvenskij dirigerte Oslofilharmonien for første gang. Han sa visstnok forleden at han kom fra Napoli der det var bra vær og dårlig orkester, men i Oslo var det omvendt!
Han har lang dirigenterfaring fra storhetstiden ved Bolshoi-operaen i Moskva og fra verdens ledende orkestre. Han har engasjement, musiseringsglede og en personlig, original stil.
Gennadij Rozjdestvenskij
Smil
Ofte gjør han ikke en eneste armbevegelse, men dirigerer med smilet. Han kan avslutte en sats med at armene bare ramler rett ned. Men denne avslappete stilen kombineres med innsikt, og de voldsomste klangblokker og dramatiske pauser fikk sin virkning, selv i Konserthusets tørre akustikk og lille etterklang.
I gjengivelsen i radio er det litt lengre etterklang og en fyldigere gjengivelse enn publikum hører i salen. Hvordan det går til hører til NRK-teknikkens hemmeligheter…..
Midtveis
Musikerne fulgte Rozjdestvenskij i tykt og tynt, og ikke minst blåserne med litt mykere, tyske trompeter spilte fjellstøtt. Hos strykerne er en god del av den finslepne disiplinen, som Mariss Jansons pisket frem, borte, men samklangen er betydelig bedre enn under Previn.
Oslofilharmonien står nå midtveis mellom to musikalske ledere. Den siste konserten med Previn var i september, og til høsten overtar finske Saraste. Denne ukes konserter gir håp om at nye dirigenter kan ta orkestret til nye høyder.