Hopp til innhold

Oslo var alene i «budkrig» om «Snømannen»

Oslo kommune la 1,5 millioner kroner på bordet for å sikre seg at Jo Nesbøs «Snømannen» blir filmatisert i Oslo og ikke i Stockholm. Men svenskene kom aldri med et konkret tilbud.

Restaurant Schrøder og Hallstein Bjercke

HOLES HJEMMEBANE: Kulturbyråd Hallstein Bjercke (t.h.) bladde opp for å sikre at «Snømannen» blir spilt inn i Oslo, og at filmens Harry Hole kan beholde ikoniske restaurant Schrøder som stamsted.

Foto: Rolf Petter Olaisen / Gorm Kallestad / NRK / NTB

Mai 2015: Oslos kulturbyråd Hallstein Bjercke (V) kan formidle nyheten om at Harry Hole kommer hjem.

Etter flere medieoppslag om at Stockholm hadde meldt seg på i kampen om å bli innspillingssted for filmatiseringen av Jo Nesbøs «Snømannen», kunne Bjercke forsikre om at Oslo hadde kontret svenskenes bud.

Det er bare ett problem med fremstillingen: Svenskene var aldri med i pengekampen om innspillinga.

Har ikke fått grønt lys

Direktør Anette Mattson i Filmregion Stockholm avviser at planene om «Snømannen»-filmen er kommet langt nok til at hennes filmfond kunne ha kommet med noe konkret tilbud.

Hallstein Bjercke

OVERBØD: Kulturbyråd i Oslo, Hallstein Bjercke (V), kom med et tilbud til produsentene av «Snømannen», for å sikre seg innspillingen til Norge.

Foto: Else Karine Archer / NRK

– Det har vi ikke, og det kan vi heller ikke gjøre, siden «Snømannen» fortsatt er under forhandling. En produksjon må få en produksjonsbeslutning før man kan gå ut med slike opplysninger, sier Mattson til NRK.

NRK har også snakket med filmens produsent, som avviser at det har kommet et tilbud fra svensk hold.

– Kan ha feilinformert bystyret

Arbeiderpartiets ordførerkandidat i Oslo, Tone Tellevik-Dahl, er opprørt over å høre at Oslo har kontret et tilbud som trolig aldri har eksistert.

Tone Tellevik Dahl (Ap)

REAGERER: Arbeiderpartiets Tone Tellevik Dahl mener Bjercke kan ha feilinformert bystyret.

Foto: Pressefoto/Ap

– Jeg synes det er underlig om byråden har lagt penger på bordet uten å vite de faktiske forhold om Stockholms tilbud. Da har han feilinformert bystyret, sier Tellevik-Dahl.

Kulturbyråd Hallstein Bjercke innrømmer selv at det gikk fort i svingene da pengene kom på bordet i mai.

– Uten Stockholm inne i bildet ville nok vårt tilbud vært basert på en grundigere og roligere dialog med produksjonsselskapet, medgir Bjercke.

Han står imidlertid fast på at Oslo uansett ville kommet med et tilbud til produsentene.

– Beløpet hadde nok ikke blitt akkurat 1,5 millioner og kommet akkurat da det gjorde, men Oslo ville uansett bidratt økonomisk og praktisk.

– Hvor fikk du opplysningene om Stockholms bud fra?

– De fikk jeg fra media.

Skjønner ikke hvor opplysningen kommer fra

Norske medier meldte i mai at Stockholm har lagt 1,5 millioner kroner på bordet for å sikre seg filminnspillingen, og videre tilbudt produksjonen stenging av gater, fri parkering og gratis kontorlokaler.

Den opplysningen kommer i hvert fall ikke fra filmregion Stockholm, fastslår Mattson.

Vi har bygget opp et filmfond med 20 millioner svenske kroner, men hva som går ut fra det, er opp til hver enkelt produsent å forhandle om.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober