Oslo nekter å følge stortingsvedtak

Det sier kulturbyråd i Oslo, Torger Ødegaard fra Høyre. Han vil la knutepunktfestivalene som ligger i Oslo, Øyafestivalen, Ultimafestivalen og Melafestivalen, utnevne de styremedlemmene de vil, uten innblanding fra Oslo kommune.

Offentlig styring

Stortinget vedtok fredag at de festivalene som får mest statlige penger, de tolv knutepunktfestivalene, ikke skal få utpeke alle styremedlemmer selv. Opposisjonen mener dette betyr politisk styring av kulturlivet, og en samlet opposisjon var imot offentlig innblanding i styresammensettingen.

Også nå utnevnes noen av styremedlemmene i knutepunktfestivalene av staten. I en stortingsmelding om knutepunktfestivaler som ble vedtatt i dag, blir det stadfestet at det offentlige skal fortsette med dette, men heretter får fylkeskommunene ansvaret. Festivalene er svært skeptiske til vedtaket.

- Vi er jo ikke garantert at det vil bli tatt hensyn til all kompetanse som skal inn i styret, sier Jan Ole Otnæs, direktør for Molde internasjonale jazzfestival.

Festivalen er en av i alt tolv festspill og festivaler som har knutepunktstatus. Det gir statlige midler i festivalkassa, men til gjengjeld vil myndighetene ha fullt innsyn.

- Frivillighet og entusiasme

- Jeg er utrygg når ett organ skal oppnevne alle styremedlemmene. Jeg tror det er viktig at den frivilligheten og den entusiasmen som ligger i organisasjonen får anledning til å plukke ut et viss antall styremedlemmer, sier Otnæs.

Øyafestivalen er helt ferske som knutepunktfestival. PR-sjef Jonas Prangerød sier at de ikke ønsker å bytte ut styremedlemmene sine.

- De som er best egnet til å sitte i et Øyafestival-styre er de som allerede sitter der. Det er de som startet festivalen.

- Nok kontroll

- Dette faller inn i et større bilde, der de offentlige myndighetene nå etter hvert gjerder inn kulturlivet i Norge på så mange måter, sier Olemic Thommessen, kulturpolitisk talsmann for Høyre og medlem av Kulturkomiteen på Stortinget.

I år mottar knutepunktfestivalene til sammen over 50 millioner kroner, men Thommessen mener statlige representanter i styrene er overflødig.

- Myndighetene har alle muligheter til å kontrollere slik de skal. Det gis årlige rapporter om regnskap og virksomhet, og myndighetene har ikke behov for en kontrollfunksjon inn i styret.

- Viktig med offentlig styring

Festivalene har oppfattet dette som en styrking av det offentliges styring av festivalene, i forhold til i dag.

Det avviser kulturminister Trond Giske. Han mener det tvert om legges opp til at det kan bli færre offentlig oppnevnte styremedlemmer enn i dag. Samtidig mener han altså at det er viktig at det offentlige har en viss styring på festivalene.

- I de festivalene som er nær 100 prosent finansiert av det offentlige, bør det offentlige ha en større rolle i å utnevne styremedlemmene, sier Giske.