Blitsregn, røde løpere og festkledde superstjerner vil som vanlig være i fokus når filmbransjen i natt samles i Los Angeles for å feire seg selv under den årlige Oscar-utdelingen.
Men prisens 89 års lange historie har ikke bare gått glamorøst for seg. Deler av den er det ikke grunn til å være stolt av.
Rasismen
I 1940 ble Hattie McDaniel den første afroamerikanske skuespilleren som vant en Oscar. Hun fikk statuetten for beste kvinnelige birolle, for rollen som Mammy i «Tatt av vinden».
McDaniel ankom den røde løperen i en glitrende turkis kjole og hvite blomster i håret. Men inne i lokalet ble skuespilleren eskortert bort fra de hvite kollegene hennes fra «Tatt av vinden», til et lite bord plassert inn mot veggen lengst bak i lokalet.
For i 1940 ble Oscar-utdelingen holdt på The Ambassador Hotel, som ifølge The Hollywood Reporter ikke tillot afroamerikanere å gå inn i bygningen frem til 1959. Ifølge avisen måtte produsent David O. Selznick løse inn en stor tjeneste for i det hele tatt å få skuespilleren inn på utdelingen.
Blotteren
Andre deler av Oscar-historien er av det mer lystige slaget, selv om det har vært flust av oppstuss og flauser.
Da en naken mann sprang over scenen under Oscar-utdelingen i 1974 tok skuespiller David Niven det med knusende ro og syrlig humor.
– Er det ikke fascinerende å tenke på at den eneste gangen folk sannsynligvis kommer til å le av denne mannen i løpet av livet hans, er når han kler seg naken og viser sine mangler?
Musikalfadesen
Åpningsshowet under Oscar-utdelingen i 1989 gikk ikke knirkefritt for seg. Prisutdelingen begynte med en 15 minutter lang musikal, der skuespiller Rob Lowe var leid inn for å synge sammen med Eileen Bowman som Disney-karakteren Snehvit.
Lowe sleit gjennom hele kvarteret med å treffe tonen, og The New York Times skreiv at opptredenen gjorde seg fortjent til en permanent plass blant Oscar-flausene.
I ettertid signerte også 17 Hollywood-personligheter et åpent brev, der de protesterte mot showet og skreiv at opptredenen var så dårlig at den hadde brakt seremonien i vanry. Julie Andrews, Paul Newman og Billy Wilder var blant forfatterne, skriver The Telegraph.
I tillegg til startet også Disney-konsernet et søksmål for bruken av Snehvit-varemerket.
Feil Frank
Will Rodgers, som ledet Oscar-utdelingen i 1934, hadde kanskje ikke satt seg helt inn i hvem som satt i salen da han skulle presentere vinneren av beste regissør.
– Kom opp og hent den Frank, ropte Rodgers fra scenen.
Uheldigvis var det to nominerte i kategorien som delte fornavnet. Frank Capra for «Lady For A Day» og Frank Lloyd for «Cavalcade».
Capra var kommet helt opp på scenen før han forstod at det var den andre, Frank Lloyd, som hadde vunnet.
– Jeg ønsket at jeg kunne krype under teppet som en miserabel orm. Da jeg dumpet ned i stolen følte jeg meg som en. Alle vennene ved bordet mitt gråt, skal Capra ha fortalt etter fadesen, ifølge The Telegraph.
Parodiske taler
Etter hvert som årene har gått har også en del takketaler blitt slaktet. Den som kanskje har fått hardest medfart var Sally Field, som vant sin andre Oscar-statuett i 1985 for hovedrollen i «Places In The Heart».
Fields tale er mest kjent for sitatet «you like me, right now, you like me» og ble i flere år latterliggjort som et eksempel på hvordan man ikke takker for en pris.
«Titanic»-regissør James Cameron blir også trukket frem som et kroneksempel på dårlige takketaler.
Filmen vant elleve Oscar-priser under utdelingen i 1998, og Cameron klarte til slutt ikke å legge skjul på hvor fornøyd han var og avsluttet talen slik:
– I'm the king of the world, med en tydelig referanse til sin egen film.
Gwyneth Paltrow har også fått mye oppmerksomhet for takketalen hun leverte i 1999.
Skuespilleren slet med å holde følelsene under kontroll, og det hele ble en tårevår affære.