Forsømmer ny norsk musikk

En kartlegging av de norske orkestrenes repertoarvalg, viser også at de statlige orkestrene bruker under en prosent av sin samlede kapasitet på norsk musikk, uavhengig av sjanger og epoke.

– Vi kommer jo litt i stuss over at selv ikke vår musikkarv er ivaretatt som helhet. Det overrasket meg faktisk, sier styreleder i Norsk Komponistforening, Asbjørn Schaathun.

De statlige orkestrene er:

• Oslo filharmoniske orkester
• Bergen filharmoniske orkester
• Trondheim symfoniorkester
• Stavanger symfoniorkester
• Kristiansand symfoniorkester
• Tromsø symfoniorkester

Drøyt 966 millioner skattekroner går til musikkfeltet, halvparten brukes på de statlige orkestrene.

– De som i virkeligheten oppfyller statens kulturpolitiske mål er selvdrevne norske ensembler og dirigenter, sier styreleder i Norsk Komponistforening, Asbjørn Schaathun.

Kunstnerisk frihet

Schaathun understreker at ingen ønsker tvang eller øremerking av penger .

– Vi har full respekt for den kunstneriske frihet, men det er viktig for oss at norsk musikk blir en naturlig del av repertoaret. Jeg synes det er en uholdbar situasjon at både døde og nålevende komponister ikke er en selvfølgelig del av tilbudet fra disse fantastiske institusjonene, sier han.

Han har flere forslag til hvordan situasjonen kan bli bedre.

– Orkestrene bør ha minst en uke på gulvet hvor de arbeider med norsk musikk. Det bør være kommunikasjon mellom programrådene, foreslår Schaathun.

Men er kvaliteten på musikken god nok?

– Det er et spørsmål man alltid må stille, mener Schaatun.

Mangler stolthet?

Han vet ikke årsaken til at orkestrene spiller norsk musikk bare ti prosent av tiden.

– Kanskje er det en manglende stolthet over vår musikkarv? spør han.

Han viser til Finland, hvor musikkarven er en viktig bit av selvbildet. Hvorfor det ikke er slik i Norge, forstår han ikke.

Slapp rapportering

Til Kulturdepartementet har han følgende utfordring:

– Orkestrene bør pålegges å rapportere hvor mye norsk musikk de arbeider med. Det er tross alt mange penger i kassen, og skattebetalerne har et visst krav på å få vite hvordan pengene brukes, mener styrelederen i Norsk Komponistforening.

– Jeg kan være enig i at norske orkestre bør spille norsk musikk. Hvis ikke de gjør det, er det ingen andre som gjør det heller. Men vi kan ikke kvotere inn musikk selv om den er norsk, mener Odd S. Gullberg. Han er direktør i Oslo-filharmonien.

Er kvaliteten for dårlig?

– Nei, men ny norsk musikk er vanskelig å selge til publikum. Musikken er ikke god bare fordi den er norsk. Så vi må også stille krav til komponistene.

Men han er enig i at det er viktig å få mer norsk på repertoaret.

– Derfor skal vi nå diskutere dette med komponistforeningen, sier han.

Møte kulturministeren

Kulturminister Anniken Huitfeldt vil også være med på den diskusjonen.

– Norske teatre ser jo at de har et ansvar for å utvikle norske dramatikere. Det samme bør gjelde for symfoniorkestrene, sier kulturministeren.

Hun inviterer orkestre og komponister til et møte i departementet. Hun understreker imidlertid at det ikke er aktuelt å blande seg inn i den kunstneriske friheten, eller øremerke midler.

– Jeg går aldri inn og bestemmer hva de skal sette opp på Nationalteatret, og jeg vil heller aldri bestemme hva Oslo-filharmonien skal sette opp, sier Huitfeldt.

Men hun oppfordrer, så sterkt hun kan, orkestrene til å spille mer norsk musikk.