NRK Meny
Normal

Tendensiøst om Saladin og Richard Løvehjerte

Forestillingen Ørkenstormer har for mange ambisjoner og ender opp med en tendensiøs fremstilling av de kristne.

Bjørn Sundquist og Christian Skolmen

Bjørn Sundquist og Christian Skolmen i 'Ørkenstormer' på Litteraturhuset i Oslo.

Foto: Litteraturhuset / Leif Gabrielsen

Ørkenstormer av Tariq Ali og Thorvald Steen. Regi: Stein Winge. Med: Bjørn Sundquist, Monna Tandberg, Pia Tjelta, Christian Skolmen, Pål Sverre Valheim Hagen og Stein Grønli. Scenografi og kostymer: Tine Schwab.

Sett i lys av dagens debatt om innvandring, og Litteraturhusets konstruktive bidrag til debatten, er en forestilling som Ørkenstormer i dette bildet, mer enn teater. Den er et politisk innlegg som vil si noe om De Gode, De Onde og De Dumme i et historisk perspektiv.

Forfatterne Tariq Ali og Thorvald Steen har forenklet det omfattende materialet som det tredje korstoget er, til en ide- skisse av kampen mellom Saladin og Richard Løvehjerte. De antyder også at skylden for dagens problemer mellom kristne og muslimer ligger hos de kristne.

- Har du en ren samvittighet ? spør Saladin. Ja, for jeg bruker den aldri, svarer Richard Løvehjerte. Slik snakker en ekte korsfarer, sier Saladin.

Hva vi ser

På to sider av en kvadratisk platting i den ene enden av Litteraturhusets største sal, møter vi på den ene Saladin, arabiske sultan av Egypt og Syria, med sin hustru og jødiske lege. På den andre siden sitter Richard Løvehjerte, konge av England, hans mor Eleonore og Kong Philip av Frankrike. Men først har Paven i all sin skrud velsignet korsfarerne Richard og Philip på et blått teppe på plattingen.

Tine Schwab har funnet en fiffig løsning på scenografien. Hun viser oss hvor handlingen til enhver tid foregår ved at skuespillerne skifter ut plattingens dekke underveis. Fra blått med franske liljer til gul ørken, gull-løver og dyprødt blodbad. Bak plattingen står deltakernes kostymer montert.

Handlingen starter i 1191 da Philip og Richard drar på det tredje Korstoget. Den ender i 1194 når Richard Løvehjertes mor Eleanor, kjøper ham fri fra fangenskap hos grev Ludvig av Østerrike. Men kongene har kamuflasjebukser lik dagens soldater.

Et historisk forbilde

Monna Tandberg er en sterk og flott Eleanor av Aquitaine, Richards mor. Ifølge Wikipedia var Eleanor en av Europas rikeste og mektigste kvinner i høymiddelalderen, deltok i det andre korstoget og ble over åtti år gammel. En historisk kvinne som gjerne kan være et forbilde for kvinner. Men forfatterne har dessverre gitt henne lite å spille på. I hovedsak er hennes oppgave å kjøpe sønnen fri fra fangenskapet hos Ludvig av Østerrike.

(Anmeldelsen fortsetter under bildet)

Pia Tjelta og Bjørn Sundquist

Pia Tjelta og Bjørn Sundquist i 'Ørkenstormer' på Litteraturhuset i Oslo.

Foto: Litteraturhuset / Leif Gabrielsen

Bjørn Sundquist gir refleksjon, selvironi og humor til rollen som Saladin. Replikkene hans bygger opp en høvisk rolle, i motsetning til dialogen til Richard Løvehjerte og kong Philip. Der er fraværet av idealer og motiv til de kristne korsfarerne tendensiøst. Christian Skolmen og Pål Sverre Valheim Hagen gjør en god jobb på de premisser som tekst og regi setter for dem.

De gode

Forfatterne viser oss hvilken høvisk person den arabiske Sultan Saladin var. Og forestillingen er en del av Saladin-dagene på Litteraturhuset. Men i tillegg tyter en underliggende beskjed fra forfattere frem mellom linjene, nemlig at vi i vest har oss selv å takke når islamister angriper oss i dag.

- Du skal reise dit og kjempe. Da vil de forstå hva krig er, sier Saladins hustru.
- Noen ganger forstår jeg meg ikke på deg. Vil du at jeg skal reise med soldatene mine til barbarenes land og slå dem der? Er det det du sier?

De onde

Det ligger nært å lese en forestillingen slik at dagens konflikt mellom det kristne vesten og muslimene oppsto med middelalderens korstog til det Hellige Land. Og når vi har fortsatt i vår tid med å invadere land i orienten, må vi regne med å bli straffet. Både Richard Løvehjerte og Kong Philip bærer i Ørkenstormer moderne kamuflasjebukser slik som ørkensoldatene i Irak og Afganistan bruker.

Forfatternes holdning blir understreket av fremstillingen av korsfarerne. Richard Løvehjerte og kong Philip. De er henholdsvis en pingle uten samvittighet og en upålitelig jåle. Teksten åpner for en tendensiøs regi som harselerer med Paven (publikum lo godt av paven slik Stein Grønli parodierte ham), og korstogenes mål. Det var som kjent å ta tilbake kristendommens hellige steder fra muslimene som hadde erobret dem.

Harselleringen med pavefiguren og latterliggjøringen av stykkets to korsfarere gjør Ørkenstormer til et useriøst stykke selv om hovedpersonen, Saladin, er samvittighetsfullt fremstilt.

Saladin og Richard i kildene

Fordi forestillingen kan leses som et partsinnlegg i konflikten mellom øst og vest, kan det være interessant å se hva de litterære kildene sier. Saladin gjenerobret Jerusalem for muslimene i 1187 og holdt stand mot Richard Løvehjerte, som reiste hjem i 1192. Både vestlige og arabiske kilder bekrefter forfatternes fremstilling av Saladin som en kriger med høy etisk standard og en høvisk fremferd.

På den annen side er forestillingens fremstilling av Richard Løvehjerte ganske tendensiøs i forhold til kildene. Amin Maalouf siterer Saladins egen kronikør, Bahaeddin, i Korstogene sett fra arabernes side om Løvehjerte at han var modig, handlekraftig og dristig i kamp. Maalouf skriver også at Løvehjertes edle idealer ikke klarer å skjule en uberegnelig brutalitet og en total hensynsløshet.
I Wikipedia står det at Richard Løvehjerte ble sett på som en from helt av undersåttene sine og at han ble et ikon i England. Jay Williams skriver i Knights of the Crusades at han var et ridderforbilde i sin samtid.