Du så kanskje da Unni var på isbrevandring? Der så vi hvordan vannet hele tiden renner gjennom isen når den smelter. Kvitsand ble til da isbreen smeltet for ti tusen år siden. Under den store isbreen rant det etter hvert en stor elv, som hele tiden fraktet sand og stein nedover mot åpningen av isbreen. Så, når isen forsvant helt, lå det hauger med sand og grus tilbake. Det kalles smelte-vannsavleiring. Seinere har vinden arbeidet med sanda, og vi har fått det vi kaller et flygesands-felt. I Norge og Norden har vi flere slike flygesandsfelt, slik som på Jæren utenfor Stavanger og Skagen i Danmark.
Vinden sorterer sanda. Foto: NRK.
Sahara er over 9,1 millioner kvadratkilo-meter. Kvitsand er under 1 kvadratkilometer i størrelse - omtrent ti fotballbaner. Så i sammenlikning med de store ørkenene i verden er den bare som en liten sandkasse å regne. Kvitsand er ikke en ordentlig ørken, men allikevel er det små ”ørkenfenomener” som oppstår i et flyvesandfelt. Det vil si at sanda aldri er helt i ro, men blir flyttet rundt på av vinden hele tiden. Vinden sorterer også finkornet sand fra grov sand og stein. I et område med fin sand, for eksempel, kan vi se at alle sandkornene er nesten helt like store.
Kalde ørkener
Selv en kald ørken blir for varm! Foto: Børge Mikkelsen.
Vanligvis tenker vi på en ørken som et svært varmt sted. Og det er den som oftest - gjennomsnittstemperaturen i Namibia-ørkenen i Afrika er over 40 grader. Svart-knausflya på Svalbard, derimot, kalles en arktisk eller en kald ørken. Andre kalde ørkener er Atacama-ørkenen nord i Chile eller Gobi-ørkenen i Kina og Mongolia. Kalde ørkener er nokså lik varme ørkener, bortsett fra at den eneste formen for nedbør er snø – omkring 100 millimeter i året. Det er ikke nok for tilvekst av nytt plante- og dyreliv, og hvertfall ikke en snømann!
Sprer ørkenen seg?
Denne ørkenen vil vi ha! Foto: NRK.
Du har sikkert hørt at ørkenen hele tiden sprer seg over større områder? Men det er ikke nødvendigvis alltid sant. Mange mennesker mister fortsatt fruktbar jord og bostedet sitt på grunn av tørke og kraftige sandstormer, men forskning har også vist eksempler på at ørkenen trekker seg tilbake noen steder. Ved den sørlige delen av Sahara har vitenskapsfolk sett på flere satellittbilder og observert at ny vegetasjon kommer til og at sanddynene blir grønne. Grunnen til at ørkenen noen steder blir mindre, er naturligvis at det kommer mer regn.
Les en artikkel om dette på engelsk, hentet fra magasinet New Scientist.
Et vanlig forsøk på å hindre ørkenen i å bre seg har vært å plante busker og trær, men det er ikke lett uten vann. Kvitsand ble også forsøkt plantet igjen for å holde sanden i ro, men uten hell. I dag er Kvitsand utenfor Røros et fredet naturområde og absolutt verdt et besøk!