Del 1: Politiets forståelse og opplevelse av organisert kriminalitet.
En metalldetektor er satt opp utenfor en av rettsalene i Oslo tingrett i høst. Et massivt sikkerhetsopplegg preger forsøket på å rulle opp ett av Norges-historiens største narkotikabeslag. Skarpe blikk forsikrer seg om at ingen tar med seg våpen inn. I rettssalen står åtte menn tiltalt for å ha stått bak innførsel og salg av store mengder narkotika. Organisert kriminalitat mener aktor, Statsadvokat Olav Helge Thue.
Statsadvokat Olav Helge Thue (Foto: Terje Bendiksby / SCANPIX)
- Vår oppfatning av denne saken er at dette er en organisasjon eller en gruppe mennesker som er organisert nesten som en bedrift, som har gjort seg den næring å innføre og omsette narkotika til Norge. Det som er veldig typisk med denne typen kriminalitet er at det er veldig skjelden at noen prater og at vitner løper stor risiko med å snakke. Dette gjør at sakene er vanskeligere å oppklare, forteller Thue til Norgesglasset.
Ved etterretningsseksjonen ved Oslo Politidistrikt jobber politiinspektør Ivar Stensrud. Han leder seksjonen som har som mål å bekjempe ulike former for organisert kriminalitet.
- Det ligger vel i ordet. Organisert må være organisert, og det må være 2 eller flere personer som er enige i et klart definert mål. I de aller fleste tilfellene ligger det et ønske om å tjene penger, men det kan også være at man gjennom organisert kriminalitet ønsker å få en viss status innenfor en del av disse miljøene, sier Stensrud.
Men hvor mye av kriminaliteten i Norge er organisert?
Illustrasjonsfoto: Erlend Aas / SCANPIX
- Vi har sett en utvikling de siste 20-25 årene som går i retning at mer og mer er organisert. Vi kan begynne med de gamle spritsmuglerene frem til dagens organiserte kriminalitet som er mer teknologipreget, forteller Stensrud.
Organisert kriminalitet i denne sammenhengen kan være nettverk av personer med internasjonale forgreninger, som smugler inn og omsetter narkotika, sprit, kvinner eller annen ulovlig virksomhet som gir mest mulig penger tilbake akkurat nå.
Eirik Jenssen er politioverbetjent ved avsnitt for spesielle operasjoner, og kollega med Stensrud.
- Alle kriminelle virksomheter som gir en form for avkastning kan man nå kalle organisert kriminalitet. Det er ofte et system over den kriminelle virksomheten, og det blir vanskeligere å bekjempe kriminaliteten. Dette er en skjult trussel. Før var det ofte enkeltpersoner som var kriminelle, mens nå er det stadig nye nettverk, og fra 90-tallet og til nå har det stadig blitt flere aktører både i innland og utland.
Del 2: Forskerenes forståelse og opplevelse av organisert kriminalitet
Professor i kriminologi Per Ole Johansen ved Universitetet i Oslo har interesert seg for den organsierte kriminaliteten i over 30 år. Hva menes egentlig med organisert kriminalitet i Norge?
- Det er ikke kriminelle organisasjoner eller syndikater, som mange påstår, men kriminalitet for viderekommende. Organisert kriminalitet er den kriminalitetsformen som til enhver tid er best planlagt, best organisert og involverer de største økonomiske uttellinger. Hvor profesjonelle disse gruppene er beror på hvor dyktige politiet er til enhver tid. Folk som er profesjonelle i en periode kan fremstå som amatører senere når politiet skjerper seg, forteller Johansen.
Illustrasjonsfoto: Erlend Aas / SCANPIX
Mafiaen slik vi kjenner den fra filmens verden er nådeløse maktorganisasjoner med betydelig innflytelse i forretnings- og det politiske liv. Hva med Norge?
- Det er tre kjennetegn som gjør utlendinger nyskjerrige på de norske forholdene. Organisert kriminalitet i Norge er veldig forskjellig fra Italia, Japan, USA og Russland, der de kriminelle benytter seg av bestikkelser i stort omfang. Vi kan ikke sammenligne Norge med disse landene, og de organiserte kriminelle i Norge har liten kontakt med disse miljøene. Det er også lite vold i Norge sammenlignet med disse landene, sier Johansen.
Om vi foreløpig ikke lever i et samfunn der gangsterene kan kjøpe seg makt og dyrke sine nære bånd til politikerene, finnes organisert kriminalitet i Norge, og eksemplene er mange:
- Spritsmugling, narkotikasmugling, prostitusjon, smugling av matvarer, organiserte tyverier og helerier, kreditorsvindel, katalogsvindel og kredittkortsvindel. Men det er ikke typen som bestemmer om det er organisert kriminalitet, det er omfanget, forteller Johansen.
Men hvor organisert er den organiserte kriminaliteten?
- Den er organisert til et vist punkt. Man skal legge en plan, man skal være flere om å gjennomføre import, man må ha kontakter med grossister eller helere, men det er ikke så organisert slik som begrepet tilsier. Det er ikke organisert slik som et privat firma eller en statlig instans, men som illegale nettverk der det er personer og gjenger som kjenner hverandre og hele tiden bytter tjenester samtidig som oppleggene forandres over tid. En russisk ekspert sier at i den kriminelle verden skjer alt fort, og det kan vel også sies om den organiserte kriminaliteten i Norge, avslutter Johansen.
Del 3: Hva har vi i vente i årene som kommer?
Fremtiden blir ikke mindre preget av organisert kriminalitet, skal vi tro eksperter på området. Sjefen for etterretningsseksjonen ved Oslo Politidistrikt Iver Stensrud forsøker å avdekke og nedkjempe en type kriminalitet som ikke kjenner landegrenser.
- Den organiserte kriminaliteten i Norge vil ofte være et speilbilde av landet som sådan. Vi er et kjøpekraftig land og det er høye priser på varene som tilbys. Jeg tror vi har sett en utvikling de siste 20-25 årene som går i retning av at det blir mer og mer som blir organisert, sier Stensrud.
Politiinspektør Iver Stensrud (Foto: Lise Åserud / SCANPIX)
Vi snakker om miljøer av faste eller løsere nettverk av personer som har som levebrød å begå lovbrudd satt i system. Det kan være ulovlig innførsel av sprit, narkotika, prostituerte eller det som markedet etterspør. I Norge er spriten dyr og narkotika ulovlig. De som har rette varen finner kunder.
- Vi har endel saker som skal for retten i nær fremtid, som helt klart avslører internasjonal organisert kriminalitet som har fotfeste i Norge, sier Stensrud.
Men hva vil prege morgendagens organiserte kriminalitet her i landet?
- Vi er vel klar over at det allerede i større utstrekning av organisert kriminalitet enn politiet har kunnet vise resultater til er i markedet i dag. Det er som regel IKT-relatert kriminalitet eller økonomisk kriminalitet. Her ligger det en stor utfordring for internasjonalt og norsk politi. Det er så store kundegrupper og så mye penger i dette at det vil fortsette. Spritsmuglingen vil nok ta seg opp igjen, og så lenge vi har den narkotikapolitikken vi har i dag, vil selvsagt narkotikasmuglingen fortsette. Dessuten tror jeg at den økonomiske kriminaliteten og den organiserte kriminaliteten vil møtes i større grad. Vi har bedre utdanningsnivå og høyere kunnskap innen data og næringsvirksomhet. Dessuten ser man i utlandet at deler av næringslivet kjøper tjenester fra organiserte kriminelle. Det kan være innkreving av gjeld, kjøp av tyvegods eller industrispionasje og mer.
Stensrud sier at politiet vil henge med i utviklingen i årene som kommer.
- Vi er et lite land, og det er et gjennomsiktig land. Vi har et oppegående politi som under forutsetning at de får de verktøyene som de hittil har fått, skal de klare å matche den utviklingen. Jeg er ikke bekymret for fremtiden men mener vi har de mulighetene som skal til for å følge med i utviklingen.
Denne serien var laget av reporter Thor-Henry Bjor, og tilrettelagt for web av Per Kristian Johansen.
Norgesglasset 4.-6. november 2003.