Denne har vi fått låne av Paleontologisk museum på Tøyen!
Nå tyter det frem trilobitter og blekkspruter og koraller i dungevis, og havet fylles av skapninger i alle fasonger. For første gang i jordas historie dannes det ordentlige økosystemer, der mange organismer lever sammen. På land, derimot, er det stille som i graven.
Verdens første boligblokker
Noen dyr det var forferdelig mange av i havet var graptolitter. Siden graptolittene var bløte små dyr som syntes det var litt guffent å være alene, fant de på noe lurt. De bygde seg rett og slett boligblokker av hardt skall, med tett i tett av bitte små rør-leiligheter oppå hverandre. I hver etasje bodde det et lite dyr.
Noen graptolitt-blokker stod fast på bunnen, men de aller fleste svevde nok rundt i vannet som bitte små sagtakkete ubåter. Det var massevis av dem nesten over hele verden, og de fantes i mange merkelige varianter.
Paleontologene har funnet graptolittfossiler i haug og dunge. Eller det vil si, de har funnet boligblokkene deres. Selve dyra var nemlig så bløte at det ikke finnes noen avtrykk av dem. Ikke kan vi finne dem igjen blant de nålevende dyra heller. Graptolittene er nemlig helt utdødde, og bortsett fra fossilene finnes det ikke så mye som en liten flis igjen av dem.
En rar fisk
Ryggstrengdyrene driver og utvikler seg, og mot slutten av ordovicium dukker det opp en slags fisker. De kalles for kjeveløse fisk og ligner i grunnen ikke særlig mye på verken torsk eller hyse. Men i motsetning til de andre duppedittene som svømmer rundt i urhavet har de kjeveløse fiskene skjelettet inni kroppen, og ikke utenpå som et skall.
Det er denne grenen av skapninger som en gang i tiden skal bli til dyr og mennesker. Men først må noen komme på den geniale ideen at det går an å leve på land, og DET skjer ikke før i Devon, 30 millioner år senere!