Ordkrig om millionsatsing på norsk litteratur: – Champagne og kjøpt oppmerksomhet

Staten tar mesteparten av regninga på 53 millioner kroner når norsk bokbransje viser seg frem i Frankfurt denne uka. – Penger man ikke får noe igjen for, mener forlegger Arve Juritzen.

Arve Juritzen

– Det er stas med oppmerksomhet, men det er ikke på Frankfurt-messen de store avtalene blir gjort. Det skjer før og etter messen, sier forlegger Arve Juritzen.

Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix

I år er Norge æresgjest ved verdens største bokmesse, Frankfurter Buchmesse. Norge legger 53 millioner kroner i satsingen, der 30 millioner kommer fra staten.

Det har ført til at mer enn 500 bøker er oversatt til tysk, i håp om å få solgt norske forfatterskap ut i verden. Det har også ført til en heftig debatt om pengebruken.

– Økonomisk vil ikke dette bære seg i det hele tatt. Det er flott for noen få forfattere, men for det store litterære Norge og de norske leserne, er dette penger man ikke får noe igjen for, sier forlegger Arve Juritzen.

«Champagne og kjøpt oppmerksomhet»

Juritzen er ikke eneste kritiker. Forfatter Jan Kjærstad kalte Frankfurt-satsingen for et stort selvbedrag og «en orgie i skryt» i mai i fjor. Juritzen mener pengene kunne vært brukt bedre andre steder.

– Champagne og mye kjøpt oppmerksomhet i Frankfurt er sikkert hyggelig, men disse pengene kunne vært brukt mye mer nyttig. Mange områder innenfor litteraturen skriker etter hjelp, sier Juritzen.

Han ramser opp skolebibliotekene, dårlig mangfold og forlagsdød som store utfordringer den norske bokbransjen står overfor.

– Det er prisverdig at myndighetene bruker skattepenger på å fremme noen få forfatteres bøker, men de har valgt en utrolig dyr måte å gjøre det på, sier Juritzen.

«Urimelig angrep»

Om vi blar over til den andre siden av diskusjonen, finner vi kulturminister Trine Skei Grande. Hun mener bokmessen i Frankfurt er et unikt utstillingsvindu for norsk litteratur.

– 500 bøker er ganske mange forfattere og ganske mange titler, så det er et litt urimelig angrep fra Juritzen, sier Grande.

Trine Skei Grande

Kulturminister Trine Skei Grande legger 30 millioner kroner på bordet for å stelle i stand den norske bokfesten i Frankfurt.

Foto: Terje Bendiksby / NTB SCANPIX

– Det jeg frustrerer meg litt over, er at folk skjønner det når vi deltar på messer for å markedsføre norsk sjømat. Men så fort det gjelder kultur, blir selv kulturfolk skeptiske til pengebruken, legger hun til.

Grande påpeker at Norge ligger i verdenstoppen hva gjelder antall forfattere på et lite språk.

– Skal våre forfattere klare å gjøre det enda bedre, må de ut til større markeder. Da holder ikke det norske språket, sier hun.

Salgsvekst i Nederland

For Nederland, en tidligere æresgjest med et litt sært språk, ble Frankfurt-messen et nytt kapittel. De la 60 millioner statlige kroner som æresgjest i 2016.

– Det året solgte vi over 300 bøker til Tyskland. Tidligere har gode år ligget på 80 eller 90 salg, forteller direktør Bas Pauw ved den nederlandske litteraturstiftelsen i Amsterdam.

Bas Pauw

Direktør Bas Pauw ved den nederlandske litteraturstiftelsen i Amsterdam mener deltakelse på Frankfurt-messen har flere gode sider.

Foto: Nederlands Letterenfonds

Han påpeker at Tyskland er et viktig springbrett ut i andre markeder. Store land som Frankrike og England følger nøye med på hva som går godt i Tyskland.

Pauw mener likevel at debatten om pengebruken er på sin plass.

– Det gir absolutt mening å diskutere om det er god bruk av offentlige midler. På den annen side er det veldig vanskelig å måle effekten av en slik mulighet med harde tall og fakta, sier han.

Kulturstrøm