– Man sier jo ikke klasseforstander lenger, båndsalat vet man jo ikke hva er, og nabolokaltakst hører til en gammel telefontid. Så jeg spurte om å få flere slike eksempler, også kom det en enorm mengde, sier Jens Barland.
På Facebook spurte han vennene sine om ord og uttrykk som vi holder på å glemme. Nå har han kategorisert dem og skal gi dem ut som bok.
Han er egentlig medieforsker, men har interesse for språk.
– Gjennomgående har jeg fått mye forslag med det som gjelder de hverdagslige tingene og det rundt oss. Mens jeg har fått lite når det gjelder en del politiske prosesser eller innenfor egne fagfelt, sier han.
Endrer seg med trendene
Språkprofessor Finn-Erik Vinje sier det er naturlig at språket vårt forandrer seg.
– Samfunnet og dets omgivelser forandres. Klesmoter og transportmidler forandres. Alt det som skjer i samfunnet får språklige følger, sier han.
Og ord dør ikke ut bare fordi vi ikke husker dem med en gang.
Han forklarer at vi kan tre ganger så mange ord som det vi selv bruker.
– Ord kan være utrydningstruet, men de går ikke tapt, for de finnes i bøkene eller hodene til de språkinteresserte.
Mer likestilt språk
Også Barland har oppdaget at det er mange ord vi kan, men ikke bruker. Spesielt når det gjelder kjønnstitler.
– Barnepike, eksosrype og ekspeditrise eller flyfille. Folk husker jo ordene, men vi bruker dem ikke i dagligtalen på samme måte lenger. Språket er mer likestilt, sier han.
Forstår du hva disse ordene betyr? Ta NRKs test her: