Dolk er vår mest anerkjente gatekunstner. Han jobber med stensilkunst, en gren innen graffitikunst. Det betyr at han lager nitide sjablonger, slik at han siden hurtig kan spraye sine bilder på husvegger og porter.
Motivene hans er ofte politiske og satiriske, med populærkulturelle referanser. Særlig er det Bergens gater han har prydet med denne ulovlige utsmykningen. Et kjent eksempel er maleriet av Bergen-ordføreren Herman Friele, som fremstilles som en glisende gangster med dollartegnet om halsen.
Dolk tar nå skrittet fra gaten og inn i gallerirommet. Galleri MGM, som har fått det nye navnet OSL Contemporary, viser nå ti stensilarbeider på lerret.
Uskyldig gangster
Bildene viser ulike motiver, for eksempel en liten pike med rødt skjerf med Hello Kitty-motiv over nesen og munnen.
Kontrasten mellom det uskyldsrene barneblikket og den gangsteraktige måten å ha på seg skjerfet skaper en spenning i bildet. Bildet er også et sterkt grafisk uttrykk, med det klare svart-hvitt-motivet, med skjerfet som den eneste røde detaljen.
I et annet bilde ser vi en pike med hestehale og skjørt som hopper bukk over en knelende prest i bønn, kanskje som en metafor på bruddet med konvensjonelle verdier som han selv har representert.
Kommersielt fokus
Det kommersielle fokuset som denne utstillingen er uttrykk for, er i og for seg ikke noe nytt. Det har foregått en gradvis kommersialisering av gatekunsten i løpet av de siste par årene.
Likevel er det noe ganske nytt i at Dolk går så langt som til å vise arbeidene sine i et kommersielt galleri som dette. Det er utvilsomt noe dypt paradoksalt i det. Det ligger på en måte i gatekunstens vesen at den er opprørsk, en motstandsform, og et uttrykk som kritiserer det bestående.
Jeg opplever at det umiddelbare og opprørske som ligger i «hit-and-run»-aspektet er noe av det som har gitt uttrykksformen dens spenning og dens «edge».
Det er en malerisk praksis i en slags ambivalent mellomposisjon mellom noe kriminelt og noe kunstnerisk.
Når bildene blir satt inn i en kunstsammenheng og sågar trykket på lerret henfaller de til en type dekorative og fine, men likevel ganske kjedelige bilder.
Et kastrert prosjekt
Jeg opplever dette som et kastrert prosjekt. Jeg kan virkelig ikke fatte at Dolk har valgt så til de grader å kommersialisere sine egne bilder.
Men fra galleristens ståsted er nok dette et meget vellykket grep, for disse superlekre, dekorative bildene, som samtidig forbindes med noe opprørsk og rebelsk kommer til å selge som hakka møkk.
Her kan mektige bedrifter eller stinnrike privatpersoner smykke sine gemakker med et lite stykke dekorativt opprør.
Hør anmeldelsen:
LES OGSÅ: