Oppretter Norges eneste nasjonale poesipris

Triztan Vindtorn Poesipris, som deles ut på Verdens poesidag den 21. mars, skal gå til «en norsk forfatter som har gjort en stor innsats for norsk poesi».

Ville at vinneren skulle få 200 000 kroner

Det var Den norske Forfatterforening som i 2010 foreslo opprettelsen av prisen. Målet var blant annet å realisere den første større prisen for poesi i Norge.

Foreningen ville opprinnelig at prissummen skulle være på 200 000 kroner, som de mente ville bidra til at prisen ble en betydelig nasjonal litteraturpris.

– Grunnen til at Forfatterforeningen først foreslo en prissum på 200 000 kroner, er fordi vi ville komme opp på nivå med dagens arbeidsstipend, som også ligger på rundt 200 000 kroner, forklarer Forfatterforeningens leder, Sigmund Løvåsen.

Selv om prissummen nå blir på «bare» 75 000, er han fortsatt positivt innstilt.

– Dette er uansett et flott initiativ, og det er selvfølgelig mulig å justere opp beløpet etter hvert, fortsetter han.

Til sammenligning er Brageprisen, som mange mener er Norges mest prestisjetunge litteraturpris, også på 75 000.

– Lyrikken er en presset sjanger

En rekke lyrikkpriser har blitt lagt på is i Norge de siste årene, deriblant Halldis Moren Vesaas-prisen, Den norske lyrikklubbens pris og Rolf Jacobsens lyrikkpris.

Løvåsen sier at det er ingen stor vilje til å sponse litteratur eller forfattere gjennom priser fra næringslivet utenfor bokbransjen.

– Jeg tror at det kan ha noe å gjøre med hva de ulike sponsorene forventer å få tilbake. Det kan være mer attraktivt for en bedrift å sponse idrett, for eksempel, som er mer synlig i mediene, enn litteratur, sier han, og understreker at Forfatterforeningen prøver å finne nye finansieringskilder til stipender og priser.

– Lyrikken er en presset sjanger, som ikke får mye omtale i mediene og i offentligheten ellers. Derfor kan det bety mye for poesien som sjanger at den får en stor pris. Det vil også være viktig for den som eventuelt får prisen. En slik anerkjennelse av forfatterskapet kan føre til flere lesere, og pengesummen vil gi forfatteren større økonomisk frihet til å skrive.

• Les også: – Det har satt seg et dypere alvor i poesien

– Tjener feil herre

Professor i litteraturvitenskap ved Høgskolen i Hedmark Ole Karlsen synes at det er problematisk at poeter må konkurrere med andre skjønnlitterære forfattere om de mest prestisjetunge litteraturprisene i Norge .

– Det at Brageprisen, for eksempel, ikke har en egen kategori for lyrikk, er et problem for lyrikkens vedkommende. Nå er Cecilie Løveid nominert til Kritikerprisen i kategorien skjønnlitteratur, men i hovedsak har lyrikken vært så godt som oversett i Kritikerpris-sammenheng de siste årene.

– Det er et stort problem, og det henger nok sammen med at lyrikken ikke er synlig i offentligheten, sier Karlsen.

• Les også: – Lyrikken er ikke synlig nok

Et enda større problem, ifølge professoren, er at vi har for mange små litteraturpriser i Norge, og han tror at Vindtornprisen kommer til å bli en av dem.

Han mener at litteraturen hadde vært bedre tjent med færre og større priser.

– Jeg mener at vi trenger en stor og betydningsfull pris for både prosa og lyrikk i Norge, og det burde være en nasjonal oppgave å opprette slike priser – med en prissum et sted mellom en halv og en million kroner, sier Karlsen.

– Slike småpriser opp mot 100 000 kroner kan se ut til å tjene feil herre – prisgiveren mer enn litteraturen.

• Les også: – Mange priser speiler mangfoldet

Han mener at Drammen kommune kunne ha gjort noe annet med pengene.

– Det ville være langt bedre for litteraturen om Drammen kommune opprettet et arbeidsstipend på 100 000 kroner for en ung og lovende poet i Drammen eller Drammens omegn. Eller alternativt gi en pris til den/de som virkelig tar et løft for å fremme litteraturen der. Eller de kan sette av midlene til litterære arrangementer, det er sikkert kulturarrangører også i Drammen som strever med å få endene til å møtes, sier Karlsen.

– Noe slikt ville være langt mer i overensstemmelse med den generøse Vindtorns ånd.

• Les også: Hvorfor elsker vi disse diktene?

– Storartet

Poet og tidligere programleder i Diktafon Mona Vetrhus jubler for at det kommer en egen nasjonal poesipris.

– En slik feiring av poesien er etterlengtet og flott! I en tid der lyrikken blir kastet ut av bokhandlene, er det ekstra viktig at noen vet å verdsette litteraturens ryggmarg og få diktene fram i lyset.

I likhet med Ole Karlsen, synes Vetrhus at det hadde vært fint med en større litterær pris i tillegg, men mener at den ene prisen ikke utelukker den andre.

– Og jeg kjenner ikke en poet som ikke hadde blitt glad for 75 000 kroner, det kan bety flere måneder til skriving på heltid og gjøre en stor forskjell. Heia Vindtorn-prisen! sier hun.

Freddy Fjellheim, forfatter og leder for festivalen Poesi i Grenseland, synes også at det er storartet at det opprettes en pris i Triztan Vindtorns navn, men smålig at prisbeløpet ikke er større.

– Litterære priser fører ellers til catwalk på forfengelighetens marked, der gjengangerne står i kø. Sånn sett kunne en større poesipris fremme kvalitet mer enn berømthet. Prisbeløpet i dette tilfelle anslår kanskje også poesiens status i Norge? skriver Fjellheim i en e-post til til NRK.no.

Utdelingen av Triztan Vindtorn poesipris vil skje årlig. Juryen består av professor og dr. philos Arild Linneberg, Torgeir Rebolledo Pedersen, Mette Karlsvik, Edvard Hoem og Kristin Berget.

Det er forfatter Vetle Lid Larssen som skal lede utdelingsarrangementet i Drammens Teater den 21. mars.