Hopp til innhold

Opphengt i ord

Hva er mer naturlig enn at mannen som har svensk og fransk som morsmål, er vokst opp i Italia og har studert gresk skriver en etymologisk ordbok - på norsk?

Yann de Caprona
Foto: Anne Cathrine Straume / NRK

Ingen skal kunne si at han ikke har interesse for språk, Yann de Caprona, mannen som er ansatt i Riksrevisjonen, men som har hatt permisjon for å fullføre gigantprosjektet «Norsk etymologisk ordbok». Mursteinen, som inneholder over 12 000 ord og forklaringer på deres opprinnelse, kom ut på Kagge forlag tidligere i høst.

Lot gode ord oppveie de vonde

Norsk etymologisk ordbok

Nordmenn er interessert i språk, og Norsk etymologisk ordbok - tjukk som den er - la seg raskt på bokhandlenes bestselgerliste.

– Interessen for etymologi har vært der siden ungdommen, men den fikk fart på seg da jeg jobbet i Røds Kors, og brukte dagene mine på ubehagelige ord som drept, torturert, voldtatt, aids og diaré. For å få noe hyggeligere å tenke på, søkte jeg etter opprinnelsen på stedsnavn i Afrika - og fant for eksempel ut at Eritrea betyr landet ved det røde havet (det greske ordet erithros slekter på norsk rødt).

Og sansen for ord beholdt han, også da han byttet jobb til Riksrevisjonen. Der begynte han å skrive små artikler til internbladet om ord og deres opprinnelse som kunne ha interesse for flere, for eksempel innen økonmi, revisjon og jus. Artiklene ble populære, men da han gikk til et forlag med håp om å få gitt dem ut som bok, fikk han nei. Lag heller en etymologisk ordbok, sa Kagge - og etter seks års hard jobbing er resultatet klart: Over 12 000 ord er samlet, tematisk ordnet i «Norsk etymologisk ordbok».

Flerspråklig fra fødselen

At det var en norsk ordbok han skulle skrive, var ingen selvfølge.

– Min mor er svensk, far fransk-amerikaner, sammen snakket de ofte engelsk. Jeg gikk på fransk skole i Roma, og studerte etterhvert spansk og latin. Senere har jeg fylt på med tysk og nygresk, for å utvide horisonten, smiler Yann de Caprona.

Leiligheten på Majorstua i Oslo er proppet med bøker - på arbeidsrommet er det kun ordbøker fra gulv til tak.

– Allerede da jeg var 14-15 år, og begynte med latin på skolen, ble jeg interessert i å finne ut hvor ordene kommer fra og sammenhengen mellom ulike språk. Jeg leste om Mahatma Gandhi, og lurte på om betegnelsen maharaja, som bestyr stor konge, kunne ha slektskap til latin. Og det hadde det: Maha betyr stor på sanskrit, på latin er dette magnus. Raja slekter på latin rex, konge. Så tenkte jeg at mahatma, som betyr stor sjel, også var tett i slekt med latin. Maha og magnus var jo ganske riktig beslektet, men atma var ikke i slekt med latin anima (sjel), som jeg trodde, men med det tyske atem, ånde. Så etymologi er ikke så enkelt som man kanskje skulle tro, humrer Yann de Caprona.

Overraskende slektskap

Yann de Caprona

En fornøyd Yann de Caprona med ord-kolossen i en bokhandel i Oslo sentrum.

Foto: Anne Cathrine Straume / NRK

Overraskende slektskap mellom ord som tilsynelatende står fjernt fra hverandre, kan man finne i ord som yoga og åk, eller grammatikk og glamour.

Og hvem kunne vite at ordet croissant, som på fransk betyr halvmåne, egentlig stammer fra et bakverk som ble laget for å feire at man på 1700-tallet i Wien klarte å slå tilbake tyrkiske angripere (som jo hadde halvmånen som symbol i flagget sitt)?

– På mat-området har norsk ekstremt mange lånord, og det blir bare flere og flere. Sushi vil de fleste mene betyr rå fisk. Men selve ordet sushi betyr "det er surt" og er beslektet med det japanske ordet for surt. Det er fordi man gjerne tilbereder risen som fisken serveres med, med eddik, sier Yann de Caprona. Han snakker seg varm om ord, om temaet er noe så prosaisk som kald fisk.

Nordmenn er språknerder

At språkinteressen i Norge er stor, kan man blant annet se av at kolossen «Norsk etymologisk ordbok», som koster tett inn på 600 kroner, ligger høyt opp på bokhandlene bestselgerliste over generell litteratur.

– Det er en voksende språkinteresse generelt i Europa for tiden, sier Yann de Caprona. Men Norge er i en særstilling:

– Det finnes ikke en «standard norsk», slik som Rikssvenska eller Queen's English. Dette fører til at folk blir nysgjerrige på hvordan andre bruker språket, hvilke ord som finnes i ulike dialekter.

Nordmenn kan gjerne tygge på ord de hører, nesten som om de var karameller...

Anne Cahrine Straume har laget en serie om Norsk etymologisk ordbok hvor forskjellige ord forklares.

Opprinnelsen til ordet GØY

Anne Cathrine Straume har laget en serie hvor forfatteren av Norsk Etymologisk Ordbok forteller hvordan ord henger sammen.

Sammenhengen mellom Grammatikk og Glamour

Anne Cathrine Straume snakker med forfatteren av Etymologisk ordbok om sammenhengen mellom ordene Åk og Yoga.

Sammenhengen mellom Åk og Yoga

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober