Amin Maalouf
Opphav
Pax 2006
Oversatt av Bente Christensen
"Nei, så norsk du er blitt. Nå må du tenke på opphavet ditt", sang Zahid Ali i Rikets Røst på TV2 for noen uker siden. Han vrei på en låt av et norsk danseband.
I Norge har tanken på opphavet fått en annen valør de siste åra. Både Zahid Ali og jeg strever nok litt med tanken på hva som skjer med opphav og identitet når "Vikingarna" blir til "Svartingarna". Og vi forsøker å le av det.
Kollisjon mellom konfesjoner
Refleksjon over opphav og kulturblanding har pågått i lang tid, og mange har laget god litteratur av det. Forfatteren Amin Maalouf kommer fra en libanesisk familie hvor arabisk kultur, islam og mange forskjellige former for kristendom lever side om side.
Boka «Opphav» forteller om Amins bestefar Botros, som for drøye hundre år siden får sin utdannelse hos amerikanske misjonærer i en presbyteriansk skole. Familiens katolske tradisjoner i middelhavsregionen konfronteres med importert vestlig protestantisme.
«Opphav» er Amin Maaloufs forsøk på å trenge gjennom familiemytene omkring bestefaren. Var han den strenge læreren Botros, som med stor idealisme forsøker å danne noe han kalte "Den universelle skole". Eller var han en unnvikende, rastløs mann som ikke visste helt hva han ville?
Utspredt identitet
Sannheten viser seg å være like nyansert og utspredt som hele familien Maalouf, en ganske typisk libanesisk utvandrerfamilie. Forfatteren følger sporene etter emigrasjon til USA og Cuba, der drømmen om rikdom og vestlig livsstil både realiseres og knuses på kort tid.
I bunnen av fortellingen ligger ganske konvensjonell visdom om at det å fortelle er å bekjempe glemsel og død. Men i Maaloufs fine fortelling, basert på dokumenter han finner i en gammel koffert, viser det seg også at mange av erfaringene knyttet til opphav og identitet er forbausende like, på tvers av kulturer og verdenshav.
Kulturnytt, NRK P2, 19. april 2006