NRK Meny
Normal

Oppfyllelse og melankoli

Man kan fort få inntrykk av at pianisten Erroll Garner skjuler seg for publikum. Det er først og fremst musikken, pianospillet som plasserer Garner som en av juvelene i jazzens krone man møter. Den som søker etter anekdoter, beretninger, intervjuer om og med Erroll Garner oppdager fort at han holdt alle kort tett inn til brystet. Musikken, derimot – den foreligger i fullt monn og kan oppleves. -Jeg er enda hesere enn Louis Armstrong, er en av de få replikkene fra Garner som finnes bevart på bånd. Ut over dette nektet han å la seg intervjue av journalister, konfransierer og toastmastere. Han satte seg til klaveret – og spilte. Det var hans jobb.

Hør: Studio Sokrates om Errol Garner og Stoisk filosofi

Teknikken Garner er kjent for høres tydelig. En helt spesiell svingende rytme oppnår han ved å la venstrehanda henge ørlite grann etter melodien i høyre hand.

Dermed fant han et egenartet uttrykk – en egen stemme, Knut Borge omtaler denne teknikken som: - venstrehanda henger på slep, og ”jabber”, liksom – og effekten er umiskjennelig Garner. Andre i gjen, vil huske Garner fordi han brummer og grynter – mens han spiller – omtrent som om han anstrenger seg for å ”løfte” musikken opp og fram.

En helt egenartet måte å spille introer til musikkstykker er han også kjent for. Det høres nesten ut som om han ramler over tangentene – men han ramler på en rytmisk – impresjonistisk måte: Man kan høre melodien der inne mellom mitraljøsesalver av rytme og treffsikkerhet. Typisk Erroll Garner.

Hvor bringer dette oss?

Tja… Man kan i hvert fall si at Erroll Garner unngår enhver form for utenom-musikalsk ”Selbstdarstellung”. Han skjuler seg i alle andre henseender enn den musikalske. Han har ikke Gillespies vilje til humor, ikke Armstrongs drivende underholdningstalent, skjønt humor og underholdning finnes i rikt monn i Garners uttrykk på pianoet. Jeg drister meg likevel til å invitere leseren med på et lite filosofisk eksperiment. Kan det være at Garner – uvisst hvilken vei han har gått for å komme til en slik erkjennelse - kan det altså være at Garner skjuler seg for oss – som en følge av selvinnsikt?

Filosofisk eksperiment

En av de filosofiske erfaringene vi kan trekke ut av Hesiods beretning om Zevs som sendte menneskene Pandora – kan beskrives som ”oppfyllelsens melankoli”. Erfaringen er velkjent: Man kjøper seg noe man lenge har ønsket. Og opplever at det var ikke så om å gjøre med denne anskaffelsen likevel. I vårt moderne samfunn, der shopping er opphøyd til kardinaldyd er slike erfaringer dagligdagse, nær sagt selvfølgelige. Hesiods forehavende er å forklare hvordan ”ubehaget i kulturen” har blitt til. Han tenker seg en tilstand, Gullalderen, der menneskeheten ikke er hjemsøkt av dette presset som følger av vår innsikt i lidelsens blinde, meningsløse og tilfeldige inngrep i livene våre. Hvordan har dette forfallet fra Gullalderen, denne nedstigningen i ubehaget gått for seg?

Prometheus

Hesiod og Musene

Jo, Prometheus stjal ilden fra Zevs og ga den til menneskene. Dermed fikk menneskene et stort gode – et ufortjent gode- og dette måtte straffes. Zevs ville gi menneskene et onde – like ondt som ilden var god: Pandora. Uendelig vakker og attråverdig. Menneskene hadde ikke sett noe slikt før – og de svermet for henne, ”wie Motten um das Licht”, som møll rundt lyspæra, slik Marlene Dietrich synger. Deri ligger fallet: For når de får henne- faller menneskene (mennene). Savnet, lidelsen, sorgen, smerten, fødsel, død og slit kommer inn i tilværelsen: Dette er grunnen til ubehaget i kulturen, sier Hesiod.

Hva må gjøres?

Stoikerne, tror jeg, forsøkte å bøte på dette ubehaget i kulturen ved å anbefale å trekke seg tilbake, ikke involvere seg, senke kravene til liv og lykke, holde ut og avstå. Sustine et Abstine er den stoiske leveregel: Hold ut og avstå. På den måten håpet de å holde på sin verdighet som individer underkastet tilfeldighetene og motmakta i tilværelsen. Og nå er det altså min hypotese at dette er et trekk vi finner i gjen hos Erroll Garner: Hans musikk er der – men selv er han skjult i en helt annen forstand enn samtidige kolleger i jazzens verden. Hvorfor? Kan det være et bevisst livsvalg fra Garner side? Et eksistens-psykologisk grep for å bevare verdigheten? Tja. Tenk sjøl!

Musikken

1:

Tittel : MISTY

Kompon. : GARNER, ERROLL (USA)

Komp-år : 1954

Utøver : GARNER, ERROLLL (USA) (ARR)

Genre : JAZZ SWING (BALLADE)

Besetn. : KLAVER + INSTR

Innspilt: 1954 Utgitt: 1987 Spor: 0007 Tid: 0245

Merknad : FOR UTØVERE SE OMSLAG

Platetit: COMPACT JAZZ - THE SAMPLER

Merke-nr: VERVE 831 376-2

Medium : CD Antall: 1 Epoke: 1950

2:

Tittel : MORE

Kompon. : ORTOLANI, M + OLIVIERA, N + NEWELL, N (USA)

Utøver : GARNER, ERROLL (USA) (KLAVER)

Genre : JAZZ

Besetn. : KLAVER + INSTR

Innspilt: 1967 Utgitt: 1994 Spor: 0007 Tid: 0254

Merknad : FOR UTØVERE SE OMSLAG

Platetit: THAT'S MY KICK & GEMINI

Merke-nr: TELARC CD-83332

Medium : CD Antall: 1 Epoke: (1970 ?)

Studio Sokrates fra 17.11.01.

Venstrehanda på slep