Operasjefens svanesang

Den avtroppende operasjefen har regien i Benjamin Brittens opera om fiskeren Peter Grimes. Oppsetningen forsterker inntrykket av en regissør med trang til det tradisjonelle. Men når den plagede fisker søker fred på havets bunn, blir det stort, menneskelig drama.

Peter Grimes 2011
Foto: Fotograf Erik Berg

Vignett anmeldelse
Foto: NRK

Oppsetningen gir vann på mølla til de som synes han er for tradisjonell i sitt forhold til opera. Akkurat som i de foregående oppsetningene hans, ”Rusalka” og ”Tosca”, er det mye kroppsspråk med store fakter og gestikulering, en slags gammeldags Nationaltheaterstil, særlig i første del av forestillingen, som blir ganske kompakt. Men heldigvis er det mot slutten av ”Peter Grimes” en original enkelhet som virker veldig sterkt.


Gershwin

Peter Grimes 2011

Henrik Engelsviken i tittelrollen med en trøstende støttespiller Solveig Kringlebotn.

Foto: Erik Berg

Peter Grimes er en fisker i en engelsk landsby, og mye minner om Gershwins ”Porgy and Bess” i miljøet og også i tonegangene. Peter har med seg hjelpegutter på fiske, men to av dem dør. Han opptrer litt sinnsforvirret, og samfunnet sladrer om at han er en barnemorder. Peter er forelsket i en lærerinne, men hun klarer ikke å hindre folkets forakt og en nådeløs heksejakt.

Ikke uten selvbiografiske trekk har komponisten Britten skildret einstøingen i opposisjon til den store hop.

Lyttervennlig

Tonespråket virket avansert i 1945, men nå fremstår musikken som ganske lyttervennlig. Karakteristiske temaer presenteres og utvikles og avløses av nye, og det tvetydige og uforutsigelige både i den frodige musikken og i den tragiske handlingen gjør det spennende.

Britten er en av 1900-tallets betydeligste operakomponister sammen med Berg, Sjostakovitsj og Janacek, og Britten har vist at det ikke bare er romantikkens Verdi og Puccini som kan nå et stort publikum. Paul Curran skal ha takk for å vise oss Britten i helfigur, også gjennom forestillingen”The Rape of Lucretia” i januar.

Norske

Peter Grimes 2011

Er Peter Grimes en barnemorder?

Foto: Erik Berg

Uten å bli sjåvinistiske kan vi fastslå at norske sangere stiller meget sterkt i hovedrollene. Henrik Engelsviken har stål i tenoren og uten hardhet, og den høyspente tittelrollen er en stor triumf for ham. Men det varer litt for lenge før han finner de svakere nyansene.

Solveig Kringlebotn gjør en nydelig figur i den andre hovedrollen, og i denne rollen fremstår hun med en større fasthet i sin vakre sopran enn på lenge.

Kor og orkester

Koret og orkester bærer mye av de store følelsesuttrykkene og dramatikken, og det spilles og synges alt hva remmer og tøy kan holde. Orkesteret har en rekke viktige partier alene, og det klinger fulltonende og stort sett presist under musikksjefen John Helmer Fiore.

Koret har en særlig betydelig oppgave, og det synger fabelaktig både på scenen og fra kulissene.

Fra USA

Paul Curran

Avtroppende operasjef Paul Curran

Foto: Erik Berg

Operasjef Paul Curran har satt opp denne operaen flere ganger i USA de siste årene, og nå er oppsetningen finpusset for Bjørvika.

Det er en svært enkel scenografi med husfasader, og de tekniske mulighetene i det nye operabygget brukes ikke. Men der ligger det også en gevinst gjennom en monumentalitet som vokser gjennom forestillingen til det tragiske klimakset. Den plagete Peter søker fred på havets bunn.

Smålig

Dette er den tredje av operasjefens egne oppsetninger på to år, og i september kommer enda en, ”Tryllefløyten”.

Det har tydeligvis vakt misnøye i det norske operamiljøet at Curran gjør så mye selv og har tatt med seg sitt internasjonale team og ikke brukt norske krefter. Akkurat det er vel en litt smålig innstilling.

Medarbeidere

Ingen bebreider Stefan Herheim når han bruker sine faste tyske medarbeidere i dramaturgi og scenografi i suksessforestillinger som ”Tannhaüser” og ”Lulu”. Det viktigste må være kvaliteten på resultatet.

I ”Peter Grimes” viser Paul Curran både sterke og svake sider. Men mot slutten blir det stort menneskelig drama i denne operasjefens svanesang

Kulturstrøm

  • «Barn» får premiere i Venezia

    Det blir verdenspremiere i konkurransen på Venice Days for Dag Johan Haugeruds film «Barn», han nye film etter debuten «Som du ser meg». Det er første gang på over 10 år at en norsk film er representert på denne filmfestivalen, skriver Arthaus i en pressemelding. På rollelisten er blant andre Henriette Steenstrup, Thorbjørn Harr, Jan Gunnar Røise og Andrea Bræin Hovig. Filmen får norsk premiere 13. september.

  • Russisk LHBT-aktivist drept

    Ifølge den russiske avisen Fontanka ble den russiske LHBT-aktivisten Yelena Grigoryeva funnet drept i St. Petersburg søndag. Grigoryeva ble funnet i noen busker i nærheten av hjemmet sitt, kvalt og påført flere knivstikk, skriver BBC.

  • Ny pris til Mannskoret-dokumentar

    «For vi er gutta» fikk prisen for beste europeiske dokumentar på den internasjonale filmfestivalen i Odessa. Filmen følger Mannskoret og deres kreftsyke dirigent Ivar Krogh Hovd i tiden før han døde av kreft. Dokumentaren har mottatt flere norske og utenlandske priser siden den kom i fjor.

    Mannskoret i filmen For vi er gutta
    Foto: Norsk Filmdistribusjon / Fuglene / Handout / NTB Tema