Anmeldelse av Torkil Baden
Fotos fra forestillingen: Stein Johnsen
Ringvirkninger
Østfoldingene har kjent sin besøkelsestid, og tre kvelder i helgen var de 2500 stolene fylt opp. Premieren var samme dag som Svinesundbroen ble åpnet som en ny forbindelse mellom de to land, som er fiender i operaen.
Og i timene før forestillingen, som begynte i skumringen halv elleve og sluttet midnatt i måneskinn, var det folkefest med vikingleir, ballett og folkedans. Oppsetningen viser at opera kan få store ringvirkninger i et lokalsamfunn.
Den historiske Aurora von Königsmarck
Storpolitisk
Operaen begynner i Dresden 18 år tidligere, i år 1700. Det er et voldsomt storpolitisk og historisk spenn i handlingen og mange litt forvirrende bipersoner. I åpningen planlegger Europas ledere storpolitikk. Russiske tsar Peter den store og den polske kong August den sterke er blant de som vil frigjøres seg fra Sveriges kolonipolitikk.
Og det er to sterke kvinner. Katarina blir etter hvert tsarens hustru og selv tsar en gang. Tittelrollen er den svensk født Aurora von Kønigsmarck. Aurora betyr morgenrøden, og i følge historiebøkene var hun en mektig kvinne, som prøvde seg som fredsmegler foruten å være den polske kongens kjæreste.
Bach
Fra Dresden forflytter operaen seg til Karl den tolvtes slott i Stockholm. Kongen fyller 18 år, og han vil legge hele Russland under seg. Men først danses det menuett, fritt etter Bach, som også hører tiden til.
Operaen tar oss til russisk slagmark og tsarens slott i St. Petersburg før finalen i Halden der den svenske stormakt får sin endelige knekk.
Spektakulært
Regissøren Ronald Rørvik og koreografen Toni Herlofson kan grepet med friluftsopera fra Steinvikholm i Trøndelag og operaen om erkebiskop Engelbrekt. Det vrimler av soldater, festkledte slottsgjester, sårede og lidende, faner og hester.
Noen formasjoner virker litt pussige, men det er tempo og fremdrift. I slaget ved Poltava spares det ikke på kruttet, og militærhistorisk forening i Halden stiller opp i uniformer og med ildgivende kanoner og geværer så aggressivt at dette antakelig er landets mest spektakulære utendørsopera.
Trygve Madsen
Partituret
Partituret er det svakeste leddet i forestillingen. Musikken går og går, drivende og i en slags uendelig, gjentatt melodi med orkestret bølgende rundt. Det er friske klanger og rytmer, men det mangler originale grep, profilerte melodier og fengende musikkdramatiske poenger.
Orkestret består av de tidligere militærkorpsene fra Halden og Gøteborg, til sammen femti blåsere og slagverkere, og det gir en kompakt klang der de store nyansene ikke er komponert inn.
Samarbeid
Blant de mange flotte solistene er flere av de sentrale sangerne fra Den Norske Opera med Henrik Engelsviken, Magne Fremmerlid og Ingebjørg Kosmo i tittelrollen. Lars Fosser er Karl den tolvte, en svært lovende baryton. Han er svensk født, men han og alle svenskene synger på uklanderlig norsk, - merkelig nok. Det er også grunn til å merke seg den unge Merete Meyer som Katarina
Kor og orkester danner et forbilledlig samarbeid over svenskegrensen og styrker gjennom selve organiseringen håpet om at broderfolkene kan opprettholde freden .Åtti korsangere fra Østfold og Strømstad er instruert av den drevne kordirigenten Vigdis Djupang. I alt er det så mye som fire hundre aktører i sving.
Ingar Bergby
Prosaisk
Dirigenten Ingar Bergby kom rett fra den store konserten med Thommesens ”Et glassperlespill” på Festspillene i Bergen, - utvilsom et mer komplisert partitur enn Madsens. Her leder han det store apparatet imponerende presist bl.a. via TV-monitorer.
Jon Bings tekst er fortellende og prosaisk og uten den store poesi. Og det virker uforståelig at ”Aurora” er komponert for Den Norske Opera og bestilt omtrent samtidig med den mislykte science fiction-operaen ”Circus Terra” for tre år siden av nettopp Bing og Madsen.
Bestilling
Hvis noen skal få to operabestillinger i Norge, burde det vært grunnlag for å forvente særlig høye kunstneriske krav til musikkdramatisk kvalitet.
Både operasjef Simensen og de samarbeidende arrangørene i Østfold ser på Fredriksten festning som en ny norsk operascene. Erfaringene fra Verona og Savonlinna, Steinvikholm og Oscarsborg inspirerer tydeligvis.
Mikrofoner
På Fredriksten er alle mikrofonforsterket, og en viktig dimensjon ved levende opera er borte. Men de 58 mikrofonene behandles så bra at det gir en god og jevn høyttalergjengivelse.
Fremtidshåpet i den åttende og siste scenen er at ære og mot skal erstattes av fred og forstand og at tvister skal løses med lov og med rett. Begivenhetene i 1718 frister ikke til gjentakelse, og særlig ikke når atskillelsen fra Sverige feires med et hundreårsjubileum.
Mandag 13.juni NRK P2 Midt i musikken