Ønsker å bringe Flåklypa ut til resten av verden

Flåklypa-universet er et av flere universer som animasjonsselskapet Qvisten har laget filmer om.

Nylig fikk selskapet støtte til en ny film om de kjente og kjære karakterene fra Flåklypa.

Nå har de inngått et samarbeid med svenske Rights & Brands, med mål om å i en større grad bringe filmen ut i verden.

Men også andre norske kulturskatter skal løftes opp og frem.

– Nå skal Kjell Aukrust, Solan og Ludvig virkelig ut i verden, sier Fredrik Kiøsterud, daglig leder i Qvisten.

Anita Traaseth er styreleder i Qvisten. Hun opplever at etterspørselen etter det som er særegent norsk – er stor internasjonalt.

– Norge har så mange historier å tilby en verden som er opptatt av kvalitet. Gjennom dette samarbeidet gjør vi det «norske» mer attraktiv og tilgjengelig.

Nøkkelen til dette er gjennom å skape en helhet.

Da er det ikke nok med en film. Du må også bygge ut et univers som folk lærer seg å kjenne igjen.

Det kan skje gjennom å skape en verden utenfor filmene gjennom for eksempel spill, klær og leker.

Ved å gjøre dette så blir folk flest bedre kjent med historiene og karakteren.

– Jo flere som synes Ludvig er kul, hvorvidt de har blitt kjent med han gjennom en bok, t-skjorte eller film, jo mer interessert blir de i universet og karakterene. Alt dette for at Flåklypa ikke skal gå i glemmeboka, sier Kiøsterud.

Hyller samarbeidet

Direktør i Norsk filminstitutt (NFI), Kjersti Mo, bekrefter at verden ønsker historier med et kulturelt særpreg.

– Norske skapere leverer meget høy kvalitet, og produksjonene har samtidig både den norske særegenheten og kraft i fortellingene til å treffer publikum i hele verden.

Hvis de lykkes med dette samarbeidet, sørger det for at publikum får et godt tilbud – i tillegg til at man får eksportert norsk kultur, forklarer Mo.

– Dette er et spennende initiativ fra Quisten som kan vil bidra til at norske fortellinger får enda større gjennomslagskraft i det internasjonale markedet. Her ser vi en nyskapende tilnærming som tar utgangspunkt i kjente og kjære kulturskatter for å skape historiefortelling i nye flater, rettet mot nye publikum.

Regjeringen har satt mål om 50 % vekst i eksport utenom olje, og kultur er en viktig del av dette, mener Mo.

– Qvisten posisjonerer seg nå for å utnytte nye muligheter for å bygge ut rike univers basert på norsk åndsverk.

Må tenke nytt..

For to år siden laget NFI en fremtidsstudie.

I den skrev de om viktigheten av at norske produsenter tenker bredere med tanken på finansiering.

Kiøsterud mener at siden finansieringsordningene fra NFI har forandret seg, må Qvisten, og norske produsenter generelt, tenke på nye måter for å hente penger til prosjektene de brenner for.

En av disse måtene er gjennom å bringe norske merkevarer ut internasjonalt. Slik det jobbes med Flåklypa nå.

Og slik Kiøsterud ser det, er dette samarbeidet med Rights & Brands med på å svare på oppfordringen fra NFI sitt fremtidsstudie.

– Dersom vi skal greie å løfte finansene til å stadig aktualisere kulturskattene våre nasjonalt, og bygge det «nye gullet», så må vi løfte blikket ut og gjøre historiene og kulturen aktuelt for et større publikum enn Norge.

– Om vi ikke erstatter oljen, er vi i hvert fall med på det.

– Hvorfor har man ikke gjort dette tidligere?

– I Norge har vi hatt gode støtteordninger gjennom NFI, som nok har resultert i at ingen har dedikerte drivere for å nå ut internasjonalt, mener Kiøsterud.

NFI kan ikke lenger stå alene om å finansiere norsk film og kultur, derfor må produsenter som Qvisten tenke ut av Norge for å hente finansiering.

Utover dette, ligger også en klar ambisjon om å løfte norske historier og kultur ut til et langt større publikum, sier Kiøsterud.

Verden går glipp av norske historier

Utfordringen til Qvisten er kampen om oppmerksomheten.

Folk konsumerer innhold mer og raskere enn tidligere.

Derfor må produsenter være til stede med nye historier, på ulike plattform og i et høyere volum, ifølge Kiøsterud.

– Som eksempler kunne Aukrust, Knutsen & Ludvigsen, Egner og Knerten alle vært på vei inn i glemmeboka hadde det ikke vært for at noen tok tak i dem og videreførte universet gjennom filmer. Om nye 10 år vil de for vært glemt igjen om man ikke aktualiserer dem og tilpasser de neste generasjons mediekonsum og vaner.

Ifølge Kiøsterud har verden gått glipp av norsk kultur på grunn av dette.

– Med all respekt, så mener vi eksempler på klassikere som er på vei inn i glemselen, er folkeeventyrene våre, Anne Cath Vestlys brede forfatterskap, samt flere fortellinger fra Egners eventyrlige univers.