Regi: Mikael Håfstrøm
Med: Andreas Wilson, Gustav Skarsgård, Linda Zilliacus, Jesper Salén
Ungdom kan være like ondskapsfulle og hensynsløse som voksne, når forholdene legges til rette for det. Den svenske filmen "Ondskapen" er basert på ei delvis selvbiografisk bok av Jan Guillou og er en sterk fortelling om den urettferdige selvjustisen blant elever på kostskolen Stjärnsberg og en elevs kamp mot seg selv for ikke å gå for langt i kampen mot sine undertrykkere.
Systematisk undertrykking
De eldste gutta holder de yngre i sjakk ved hjelp av vold
Året er 1959. Erik Ponti havner stadig i trøbbel og utvises fra skolen sin. Mora hans sender ham til internatskolen Stjärnsberg for å få ham på rett kjøl. Denne skolen fremmer kameratfostring, det vil si at de ordner opp alle brudd på skolens lover seg i mellom.
Snart oppdager Erik hva dette egentlig innebærer, nemlig systematisk undertrykking av de yngste elevene, utført av de eldste, der vold og fornedrelse er de viktigste redskapene. Lærerne gjør ingenting. Erik forstår at det eneste som vil hjelpe er fysisk motstand, men å slå en eldre elev i skolerådet betyr sikker utvisning. Greier han å stå i mot?
Overbeviser stort
Andreas Wilson overbeviser stort som Erik Ponti, mener Birger Vestmo
Kampen mot urettferdigheten fenger alltid og det gjør også denne filmen, mye på grunn av en særdeles sympatisk innsats i hovedrollen av Andreas Wilson. Han er ingen englegutt, men vi forstår hvor han kommer fra og bakgrunnen for hans undertrykte raseri, som står i fare for å boble opp når som helst. Dette er Wilsons filmdebut og han overbeviser stort.
En annen viktig grunn til at filmen lykkes er Erik Pontis hovedfiender ved Stjärnsberg, rådsmedlemmene Silverhielm og Dahlén, to særdeles usmakelige roller som blir godt spilt av Gustav Skarsgård og Jesper Salén.
De er onde, men filmen lar oss forstå at de er slik fordi systemet tillater det og har lagt forholdene til rette for dem. Skolens system er rett og slett et arnested for ondskap.
Medrivende
Man kan selvsagt kritisere filmen fordi budskapet er at det hjelper å slå. Er du i en trengt situasjon, er vold en god løsning. Men jeg ser ærlig talt ingen annen utvei selv. Ikke at jeg går rundt og slår folk, men når Ponti bestemmer seg for å få slutt på fornedrelsene og urettferdigheten, er nevekamp i dette tilfellet både smartere og mer effektivt enn diplomati.
Utviklingen i og utfallet av historien er kanskje ganske forutsigbart, men "Ondskapen" er likevel en medrivende film som er både godt spilt og dyktig filmet.
Filmpolitiet, NRK Petre, fredag 28. november 2003
(Alle foto: Mathias Johansson /Nordisk Film)