Hopp til innhold

- Vil strekke meg langt for fri religionsutøvelse

Norske regler for slakting av dyr kan stride mot religionsfriheten, mener likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås.

Beate Gangås

Likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås.

Foto: Junge, Heiko / SCANPIX

Den jødiske rabbineren Joav Melchior mener at reglene for slakting av dyr hindrer jøder og muslimer fra å utøve sin religion. Gangås mener reglene bør utredes i lys av religionsfrihet.

Vanskelig tilgang

Både i Norge og Sverige har det i snart 80 år vært et absolutt krav om at dyr skal bedøves før de slaktes. Dette strider mot både muslimske og jødiske tradisjoner for slakting av dyr.

- Disse lovene ble vedtatt i mellomkrigsperioden da det eksisterte en sterk antijødisk stemning, og var ment å gjøre livet vanskelig for jødene, mener rabbiner Joav Melchior ved Det Mosaiske Trossamfund.

Helt siden den gang har jødene vært nødt til å importere koscherslaktet kjøtt fra utlandet. Prisen på dette kjøttet er i dag tre ganger så høy som norsk kjøtt. I tillegg er reglene for import blitt strengere. I perioder har det vært umulig å få importert kylling til Norge.

- Det er ikke det praktiske som er det verste, men det moralske. At vi har en lov som stempler min religion som barbarisk er en skam for Norge, sier Melchior.

Ønsker utredning

Nå ønsker likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås en grundig utredning av hvorvidt muslimer og jøder bør få dispensasjon fra kravet om å bedøvelse. I Sverige ble en lignende utredning av spørsmålet om å gi jødene og muslimene dispensasjon fra kravet om bedøvelse påstartet for to år siden, etter påtrykk fra det svenske diskrimineringsombudet, Katri Linna.

Gangås mener helt klart at spørsmålet om å tillate halal- og koscher-slakting handler om retten til fri religionsutøvelse.

- Jeg synes det hadde vært spennende om man kunne utrede dette grundigere. For jeg er opptatt av at man skal strekke seg langt for å gi folk retten til fri religionsutøvelse, sier Beate Gangås.

Et viktig likhetstrekk mellom muslimsk halal- og jødisk koscher-slakting er at dyret skal være friskt når det slaktes raskt med en skarp kniv ved å kutte over hovedpulsåre og luftrør. Kjøttet skal være blodfritt.

Kompromiss

Islamsk Råd Norge på inspeksjon hos Prior/Nortura i Elverum.

Islamsk Råd Norge på inspeksjon hos Prior/Nortura i Elverum. I bakgrunn ser du gasskammeret som kyllingene bedøves i.

Foto: Atta Ansari / NRK

Islam sier at dyret skal velsignes før det avlives.

- Flere slakterier har muslimske slaktere som velsigner og kutter over strupen, men alt dette skjer etter den lovpålagte bedøvelsen, forteller Shoaib Sultan, generalsekretær i Islamsk Råd.

Muslimene har inngått dette kompromisset fordi bedøvelsen er reversibel. Det vil si at dyret ikke skal dø av bedøvelsen og skal kunne våkne til live dersom det ikke slaktes. Men denne garantien er vanskelig å holde for kyllinger, fordi metoden for bedøving av fjørfe er endret fra elektrisk støt til gass.

- Vi er midt i fastemåneden Ramadan, og mange spiser ikke kylling. Mange spør seg om ikke giftige gasser som CO2 som brukes til bedøving dreper kyllingene lenge før de når fram til slaktekniven, sier Sultan.

Verken islam eller jødedommen tillater de troende å spise sykt eller dødt dyr, eller et dyr som blir plaget til døde.

Fordommer

Beate Gangås ønsker å utrede slakteregler i lys av religionsfrihet.

- Det kan jo tenkes at en del av vår bekymring handler om uvitenhet eller fordommer, eller at dette virker bare fremmed, fordi vi ikke kjenner muslimenes og jødenes disse tradisjoner godt nok.

- De jødiske koscherreglene er en pakt med Gud som en opprettholdelse av relasjonen med Gud. I Norge er det også regler, men det er Mattilsynet resultatet skal bringes fram for, sier forbruksforsker Runar Døving.

Han mener at slakteprosessen i Norge er blitt avsondret fra menneskene. Det er få som vet hvor slakteriene ligger, eller hvordan et slakt ser ut.

- Med industrialiseringen har vi gjort dyret om til en ting. Det ligger en ambivalent skam i vårt forhold til dyret. Vi har idealisert det ,og samtidig har vi industrialisert det. Det er stor forskjell på det romantiske bildet av den pastorale gården og selve industrien, sier Døving.

Han synes argumentasjonen om dyreetikk viser at man mangler innsikt i hvordan den moderne produksjonen av dyr faktisk foregår.

- Argumentene for å bedøve dyrene handlet om å effektivisere produksjonen. Den effektive produksjonen er jo ganske heslig, og når vi da i ettertid argumenterer med dyreetikk for at den produksjonsformen vi har er den rette, da er det ganske hyklersk.

Kulturstrøm

  • Gustav Klimts siste maleri solgt på auksjon

    Maleriet «Portrait of Miss Lieser» av den østerrikske kunstneren Gustav Klimt ble solgt på auksjon i Wien for 30 millioner euro, som tilsvarer rundt 350 millioner kroner.

    Klimt startet på portrettet i 1917, og det skulle bli hans siste maleri før han døde året etter. Han fikk aldri gjort det helt ferdig.

    Maleriet var savnet i nesten 100 år før det dukket opp på auksjonshuset i Wien tidligere i år, skriver BBC.

    Det har vært flere debatter om hvem kvinnen på bildet er, og hva som skjedde med bilde under 2. verdenskrig.

    Auksjonsleder Michael Kovacek, co-administrerende direktør for Kinsky Auction House taler ved siden av Claudia Moerth-Gasser, Klimt Expert, i begynnelsen av en auksjon for den østerrikske kunstneren Gustav Klimts portrett ble auksjonert ut.
    Foto: Reuters
  • Begravelses-musikal basert på Løvlands sanger.

    I september kommer begravelses-musikalen «You Raise me up» på Lillestrøm kultursenter, i samarbeid med komponist Rolf Løvland, skriver de i en pressemelding.

    Musikalen er en romantisk dramakomedie som utspiller seg i et begravelsesbyrå. Lisa Stokke og Øyvind Boye Løvold spiller hovedrollene.