Men om den franske renessansen kjente Rabelais som velskolert filolog og vitenskapsmann, husker ettertiden ham først og fremst som forfatter av sin tids svar på kiosklitteratur.
Med boktrykkerkunstens inntog i Europa på 1500-tallet, dukket det nye muligheter for inntjening. Det spekuleres i om ikke Rabelais så sitt snitt til å spe på inntekten ved å ta tak i den bretonske legenden om kjempen Gargantua, blande i et snev ridderroman og gi det hele ut på det stadig voksende kommersielle bokmarkedet.
Burlesk
Rabelais ga de første bøkene ut under psevdonymet Alcofribas Nasier. Navnet er et anagram, altså en omskrivning hvor han har gitt bokstavene i navnet sitt ny rekkefølge.
De fire (eller fem) romanene om kjempene er skrevet i et frodig renessansefransk. Humoren spenner fra burleske overdrivelser til underfundig satire og samtidskritikk. Den kreative overfloden, det fargerike språket og de store litterære variasjonene i fortellingene gjør at Rabelais' romaner fortsatt blir lest i dag.