Beate er hovedpersonen i boken "Engel av nylon" av Helene Uri. Beate er full av skyld overfor datteren Fie. Hun er nemlig ganske sikker på at hun nok mangler et morsgen. Og så rammer katastrofen...
Skyldfølelse
Helene Uri
-Mange foreldre har dårlig samvittighet sier Helene Uri. Fem år gamle Fie dør og jeg har skrevet en studie om skyld. Hva som skjer med et menneske som føler skyld. I dette tilfellet i forhold til datterens død. Beate insisterer på at hun har vært en dårlig mor.
Men det er ikke bare Beate som sliter med skyldfølelse i "Engel av nylon". Også ektemannen, Bernt, gjør det. Han bebreider Beate for datterens død. Så føler han skyld for at han har denne bebreidelsen.
Da ektemannen gråt..
Helene Uri har avstand til stoffet når hun jobber med en bok. Derfor går ikke tragedien i historien inn på henne. Hun er bare opptatt av at foreldre skal kjenne seg igjen og at hun skal nå frem til leseren. Derfor bruker hun konsulenter. Den nærmeste konsulenten er hennes egen mann - og det var en overraskelse for henne da han tok til tårene over noen rørende scener hun leste høyt for ham fra manus. - Han gråter vanligvis ikke så lett....
Infame damer
-Bøkene dine handler ofte om fordekte følelser ?
-Jo, gjerne et hemmelig univers, en fasade man holder på.
Men hun oppfatter denne boken annerledes enn de andre bøkene hun har skrevet. I "Honningtunger" var det infame damer, ja begge de to første bøkene handler om ondskapsfulle, infame kvinner. - De har jo sine grunner...
men så er ikke tilfellet her i den nye boken.
Ingen fare for gjenkjennelse
-Nå er vi midt oppe i en mediedebatt om gjenkjennelse av miljøer - hvor mye må du lyve for å dekke over virkeligheten ?
-Jeg skriver lite om virkelige personer. Jeg ønsker avstand til stoffet. Jeg bruker jo egne erfaringer, men forstørrer og endrer til det ugjenkjennelige.
F.eks. dette med morsgen - jeg har aldri følt at jeg manglet et morsgen, men jeg kan innrømme at jeg kjenner igjen slike episoder med barn som kjeder sin mor med lange, kjedelige historier.