Fra Stovner
Der traff jeg en 63 år gammel venninne fra Oslo. For fire uker siden, 30.juni, sa jeg god tur til henne på Stovner der hun gikk med ryggsekken mot Gjelleråsen. Og i natt møtte jeg henne igjen i Nidarosdomen sammen med flere hundre andre, som har vandret hit fra alle himmelretninger. Og min venninne fra Stovner hadde gått de siste tre dager med vrikket fot!
Etter midnattsmessen, Olavsvaka, ble mange ble igjen utover natten til korte gudstjenester hver time. Femten holdt ut hele natten til siste gudstjeneste, morgensang klokken seks sammen med et kor på tretti nattevåkende sangere.
Rosevinduet i Nidarosdomen
Vandring
Hvorfor går stadig flere og flere pilegrimsvandring? Er det naturromantikk? Kanskje det. Men jeg merket meg en setning i en pilegrimsbønn under midnattsmessen: "Bevar oss mot et liv som står stille."
Kanskje oppsvinget i pilegrimsvandringene har noe å gjøre med at folk våger å være tydelige på livsverdier og at hvis alt er like bra i vår postmodernistiske tid, er også alt like kjedelig, tenkte jeg under kirkehvelvet. Det ble rengjort for to måneder siden til prinsessebryllupet.
Prinsesseeffekt
Kanskje det også er en liten prinsesseeffekt etter at Märtha Louise og brudgommen gikk pilegrimsvandring over fjellet mot Nidaros like før bryllupet
I Nidarosdomen var det 30% flere besøkende i juni i år enn for ett år siden.
Olav
Neste høydpunkt var klokken elleve på formiddagen med festgudstjeneste, olsokhøymesse, der biskopen satt bak Olavs høyalter i fineste skrud. Og om ettermiddagen ble det holdt utendørsgudstjeneste foran Nidarosdomen, internasjonal, økumenisk gudstjeneste, med bl.a. ortodokse fra Romania og katolikker fra Brasil og andre kanter.
Budskapet i olsokfeiringen er under endring. Man er mindre redd for det katolske og mindre redd for Olav som helgen. Biskopen prekte om Olav som en veiviser for senere slekter med spesiell kraft som konge og som martyr. Og i en tid da den kristne livsfølelsen får trangere og trangere kår blir det viktig å forene alle kirkelige krefter, også katolikkene, som har denne samme Olavsarven.
Ringve museum
Matkultur
Hvordan skal man så tilbringe en olsokkveld. Jeg hadde ikke lyst på rømmegraut, men sa ja takk til italiensk matkultur.
Klokken åtte samlet vi oss, hundre sultne og tørste olsokfeirende på tunet foran Ringve musuem. Og fem timer etter kom jeg vaklende ut etter en seks retters middag med italiensk mat, musikk og italienske viner. Inne i mellom lurte jeg på om jeg var på Ringve eller i Roma, og jeg følte meg som Bacchus og i en film av Fellini.
Elisabeth Norberg-Schulz
Puccini
Norsk-italienske Elisabeth Norberg-Schulz sang Puccini, tett fulgt av cellisten Åge Kvalbein og pianisten Håvard Gimse.
Før rett nummer fire kom "O mio babbino caro". Og til den fulgte vin nummer fire, Barbera d’alba 1999. Hovedretten var galantina inolvata, kylling fylt med pancetta, bacon, og vitløk og urter, servert med cannellinibønner, brekkbønner, saltbakte poteter og rødvinsky.
Bravo
De andre rundt bordene hadde betalt ni hundre kroner for denne italienske festaften på Ringve museum, og de syntes visst at de fikk valuta for pengene. Ringves egne mateksperter fra restaurant "Sans og samling" holdt høyt nivå.
Bravoropene runget etter musikknumrene, og det var stående applaus med krav på da capo. Vi var på herregården til Victoria Bachke på Lade der oldemoren til sopranen Elisabeth Norberg-Schulz lekte som barn.
Åge Kvalbein
Reise
For tre år siden dro disse tre musikerne til Italia. Sammen med Kirkelig kulturverksteds Erik Hillestad tok de inn på et vinslott i Toscana. Der skapte de en reise i musikk og vin på plate, som nå ble realisert som en musisk-kulinarisk opplevelse.
Denne heter "Italienske mirakler", og siden italiensk kultur er et tema på Olavsfestdagene i år, er vel mat og vin like italiensk som Vivaldi og Frans av Assisi, tenkte jeg.
Livskunst
Frans var vel litt mer nøktern i matveien, men Hellig Olav var glad i mat og drikke. Han het ikke Olav Digre for ingenting. Så fikk jeg da allikevel god samvittighet på selveste olsokkvelden.
Mens den gikk mot midnatt tenkte jeg at kanskje livskunst og livsglede er i beste Olavstradisjon……