Intet nytt fra oljefronten
Selv babylonerne hadde asfalt, men hadde de hullene også?
Mange tror kanskje at det å bruke olje er en nymotens greie som amerikanerne fant opp på slutten av 1800-tallet. Da tar de i så fall skammelig feil. For flere tusen år siden drev babylonerne og la asfalt, mens grekerne lagde oljebomber og kineserne spiste kveldsrisen i lyset fra oljelamper. Problemet den gangen var at man bare kunne slå kloa i den oljen som tøt opp av bakken av seg selv, og det var i grunnen ikke spesielt mye.
Det var ikke før på 1800-tallet at en smarting fant ut at oljen slett ikke alltid piplet opp til overflaten, men derimot kunne ligge fanget under jorden. Dermed var oljeboringen i gang, og siden har man laget drøssevis av hull både her og der.
Hva er oljen laget av?
(Ill: Paleontologisk Museum)
I havene på jorda har livet boltret seg temmelig uhemmet i mange hundre millioner år! Uante mengder av alger, bakterier, maneter og fisk har levd sine liv i vannmassene. Når de døde råtnet nok de aller fleste av dem opp og ble borte, men noen sank ned til bunnen av havene og ble begravd i mudderet der. Etter noen millioner år var havbunnen pepret med plante- og dyrerester. Snart ble leira skviset ned under tonnevis av sand og annet snusk som la seg på toppen, og da skjedde det noe rart!
Når plante- og dyrerester blir krynt skikkelig godt sammen med riktig temperatur i noen millioner år forvandles de nemlig til hydrokarboner: olje og gass. Leirelaget de lå i er blitt til stein, og kalles en kildebergart. Når den er ’moden’ pipler det nemlig olje og gass ut av den!
Tyter ut!
Gamle dyr og planter må ligge stille i berget temmelig lenge før de forvandles, men når de først er blitt til hydrokarboner er det slutt på tålmodigheten. Da tyter de ut av kildebergarten og presser seg av gårde overalt hvor de kan. Noen ganger er steinlagene som ligger oppå ganske porøse, nesten som steinsvamper, og da er ikke oljen sen om å skvise seg oppover i de bitte små hullene.
Mange steder er det slike porøse steintyper hele veien fra kildebergarten og opp i dagen, og dermed har oljen sivet opp til overflaten. Siden jordskorpa stadig er på flyttefot kan den gamle havbunnen godt ligge langt inne på land. Det var nok slike oljeoppkommer babylonerne og kineserne hadde oppdaget.
Olje under lokk
Mye av den oljen som en gang ble laget har nok piplet opp til overflaten og forsvunnet i årenes løp. Likevel er det fremdeles plenty av hydrokarboner igjen under bakken.
Det hender nemlig rett som det er at det ligger tette bergarter som et digert lokk oppå de porøse. Dermed slipper ikke oljen og gassen igjennom. Det digre steinlokket er temmelig bulkete, og under noen av bulkene kan det samle seg ganske digre olje- og gassbobler. Steinlaget under lokket er skikkelig oljetrukket, akkurat som en skitten svamp!
Det er slike oljesvampberg med lokk geologene er på jakt etter når de leter etter olje. Og når de finner noe de synes ser lovende ut setter de av gårde for å bore et digert hull de kan sette sugerøret sitt ned i. Men DET er ikke bare bare må du tro! I Newtonartikkelen "Seismikk og sugerør" kan du lese mer om alt vi mennesker driver med for å slå kloa i hydrokarbonene.