...ett eller annet. Jeg husker faktisk ikke sangen helt lenger, men da jeg var fire år var denne sangen én av mine favoritter. Vi trampet rundt – hele familien. Armene strakt forover for å se ut som elefantsnabler, og med tunge steg slik elefanter går...
Det var den gang man syntes det var morsomt å se ut som en elefant. Om noen i dag sier at jeg minner om det store vraltende dyret, blir jeg neppe veldig glad. Det finnes dyr man vil se ut som, og dyr man prøver å unngå å se ut som:
Elefant:
Du er stor og tung, treg i bevegelsene, lukter ganske ille. Det eneste positive er at du husker ting veldig godt (elefanthusk).
Hvalross:
Mange fellestrekk med elefant, men kanskje enda mindre bevegelig. Det hele blir ekstra ille hvis man har stor bart og lange framtenner (svetter, puster og peser mye).
Østers:
Folk som ikke snakker så mye
Gris:
Brukes oftest om personer med dårlige matvaner.
Ku:
Kyr er ikke kjent for å være glupe, og dum som ei ku er et velbrukt uttrykk.
Rotte:
Rotter er små og lutskuldrede. Spisse neser (og ansikt), og er ofte litt sløve i blikket og har vanskelig for å konsentrere seg om én ting av gangen.
Lam:
Snill som et lam er beskrivende for ufarlige folk. Lam gjør sjelden noe galt, men kan breke slik at men blir litt lei av dem.
Kanin:
Nå begynner vi å bli mer positive. Kaniner er små og søte, men det trekker ned at de har tenna på tørk (og formerer seg raskere enn gjennomsnittlig for pattedyr)
Ugle:
Folk som sammenliknes med ugler trenger ikke være pene å se på, men de er alltid smarte. Bruker også briller (brilleugler).
Rev:
For deg som er smart (og ser Newton)...
Gaselle:
Elegante spreke folk som gjør sportslige ting og samtidig tenker (en del) på hvordan de ser ut.
Hva med Klippegrevlingen?
Det var nok det jeg var da jeg var liten – ikke elefant i alle fall!
hilsen Ole A/S