Det var alltid pappa som var sjåfør når vi var på ferie. Ferien var oftest å dra Norge på langs – fra Trøndelag og sørover til Stavanger – for å besøke Mormor og Morfar. Etter hvert kunne Pappa denne veien utenat (det er ikke spesielt vanskelig da) så kartlesing var unødvendig.
Verre var det på veg hjem:
Da skulle alltid fjorårets ferie toppes, og turen gikk derfor gjennom Sverige. Sverige ble av vår familie ansett som et utrolig spennende og annerledes land, som på en måte gjorde at ferien hadde vært en skikkelig ferie (jeg var i SVERIGE i sommer var alltid en vinner i "En rød bil kjørte fra sted til sted…..).
Dessverre medførte disse "utenlandsturene" diverse komplikasjoner for turoperatørene i forsetene. Pappa ble alltid like usikker på om det fortsatt var venstrekjøring i Sverige, og vi vinglet viljeløst fra side til side de første kilometrene etter at vi hadde krysset grensen. Pappas sterkeste uttrykk (med barn til stede) er "HELGAMESS!!!!", og etter en tre fire "HELGAMESS!!!" var vi trygge på høyre side av veien som vanlig.
Mamma og Pappa er omtrent like kjent i Sverige som i Albania. Det ble derfor alltid kjøpt inn nye kart for anledningen, og kartleser Mamma hadde gjennom hele Sverigeoppholdet en bekymret mine i ansiktet – ikke minst når vi nærmet oss en ny by. Pappa er ingen erfaren bysjåfør, ubekvem med å bruke speil, og å lese skilt. "HELGAMESS!!!!" Bilen skled sakte gjennom gatene med alle barna speidene ut av hvert sitt vindu, Mamma med nesa i kartet og nervøse rykninger i ansiktet. Pappas øyne var oppspilte og pulsåra banket i tinningen – "HELGAMESS!!!" hvisket han mens han frenetisk snudde seg frem, tilbake og til sidene. HELGAMESS!!! Vi hadde kjørt oss vill – som vanlig!
Det var i slike øyeblikk ferien var på topp. Vi måtte ut av bilen for rett og slett finne ut hvor vi var, og samtidig var Mamma og Pappa løsslupne med penger til is, brus og polkagris i disse nervøse timene. Det gikk jo alltid bra, og etter hundre nye "Helgamess!!" og trafikken avtok utover ettermiddagen, smøg Ladaen til familien Sivertsen seg ut av den svenske småbyen.
Etter slike nervepirrende opplevelser, kjørte som regel Pappa rett hjem til Trøndelag i ett strekk. Vi kunne tross alt ikke oppholde oss i et land med slik dårlig skilting og regelrett "helgamess" feilaktige kart. Hadde GPS eksistert på den tiden, kunne nok ferien vart et par dager lenger, men jeg fikk jo det jeg skulle ha av ("helgamess") is og brus da...