Derrick var den beste sovemedisinen for mormor og morfar. Mormor sa alltid: Derrick er så spennende at vi aldri sovner. Vel – aldri si aldri – for Harry Klein hadde bare så vidt rukket å sette opp sitt forbløffede tryne og sagt "Was...tot???"(fritt oversatt "Hva...død?") før de begge lå med hodene bakover med tenna på tørk i en taktfast snorkesymfoni.
Jeg pleide å se på dem i fem-seks minutter (slik at de sovnet godt inn) før jeg klappet hardt i hendene og brølte: "PASS BAK DEG STEFAN!!!!". Mormor hoppet i stolen, og mens øynene zoomet viljeløst rundt i rommet for å finne TV’n hvilke farer som truet helten, bedyret hun at hun ikke hadde sovet (rart det der med at vi alltid skjemmes litt når vi har sovnet med andre til stede). Snart gled hun sakte tilbake til drømmeland.
Morfar er mer av typen som trenger en atombombe for å våkne. Han enser ikke en gang de skrikende bilbremsene når Derrick akkurat rekker frem i tide for å hindre at et nytt mord blir begått.
Avslutningsmusikken hadde en slags vekkerklokke-effekt på begge, for da våknet de med med et gjesp og øynene på kryss og tvers. "På tide å komme seg i loppekassa" sa morfar, og så slukket vi lysene og gikk opp og la oss.
På søvnlabben forklarte Harriet Akre at man kan ha god søvn selv om man våkner noen ganger om natten. Det er bra, for mormor og morfar var mye våkne. I følge Harriet våkner man av seg selv etter noen sekunder hvis man ikke får puste. Hos mormor og morfar var det derimot sånn at når morfar snorket så hardt at han sluttet å puste (det hørtes ut som han skulle kveles), så våknet mormor før ham selv:
Snooork---puuuuh....snoooork---puuuuh....snoooooorrrr--RRR----RRRR........ALF!!!! (mormors stemme) AAAALF!!!! (mormors stemme igjen)...rrrrk---puuuuuh...jajajaja (morfar later alltid som om han har full kontroll og har vært våken hele tiden)
Mormor våknet altså før morfar selv, og vekket ham slik at han fikk pustet igjen. Utrolig hvordan et langt ekteskap kan få to mennesker til å samarbeide til og med i søvne.
Mormor døde for noen år siden, men morfar er fortsatt høyst oppegående. Han sover og snorker minst like høyt og tungt den dag i dag, og våkner av seg selv når det blir for lite luft i lungene. Harriet Akre vet nok hva hun snakker om...