Ole Christian spiller "Kanon"

I mars vant Ole Christian Haagenrud (17) Sparre Olsen-prisen for unge lovende pianister. Mandag 23. april spiller han "Kanon" i Ung Grieg.

Pianist Ole Christian Haagenrud med programleder for Ung Grieg i NRK P2, Annelita Meinich
Foto: Anne Christine Bratt / NRK

 

 

 

Ole Christian Haagenrud, pianist Ung Grieg
Foto: Anne Christine Bratt / NRK

Ole Christian Haagenrud er 17 år og kommer fra Oslo. Til daglig er han elev ved musikklinjen på Foss Videregående Skole. I mars stakk han altså av med den gjeve Sparre Olsen-prisen for unge pianotalenter. Han vant både sin egen aldersklasse og selve hedersprisen. Premien er å få spille Griegs A-mollkonsert med Oslo Filharmoniske Orkester på nasjonaldagen 17. mai.


- Jeg gleder meg til konserten, gjett om fingrene skal få kjørt seg, sier han.

Juryen for Sparre Olsen-konkurransen sa disse vakre ord da Ole Christian spilte seg til seieren i vår: "En usedvanlig instrumental- begavelse som umiddelbart griper tilhørerne med sin dype musikalitet og sitt levende, engasjerte og briljante spill." 

Musikalsk familie


Ole Christian kommer fra en musikalsk familie der det var naturlig å begynne å spille selv. 

- Det bare ble sånn. Vi hadde piano hjemme, og både faren min og besteforeldrene mine er musikere. Det ligger liksom i familien det med musikk, sier han. Han har nå selv bestemt seg for å satse på musikken, og vil fortsette pianostudiene etter videregående.

Ole Christian hare spilt mange av Griegs lyriske stykker, og i Ung Grieg spiller han altså "Kanon".

- To melodier som hermer etter hverandre. Ikke så kjent, men jeg liker det godt, mener han.    

Tyske skolekunnskaper

Konservator ved Edvard Grieg Museum Troldhaugen, Eilif Løtvedt, skriver dette om "Kanon", opus 38 nr.8:  Grieg avslutter sitt andre hefte med Lyriske stykker med tredelte "Kanon" – og her er det skolekunnskapene fra Leipzig-tiden (1858-1862) som blir presentert.

David Monrad Johansen skriver i sin biografi fra 1934:
”Det er første gang han i sine komposisjoner optrer med skolekunnskaper fra Leipzig, men til tross for den tvangstrøie han her frivillig har valgt å iføre sig, så merker vi allikevel tydelig hans personlighet. Riktignok skimter man hans ansikt mer som bak et fengsels gittervindu enn åpent og med fritt blikk skuende inn i fremtiden --”

Lus og lopper

Edvard Grieg selv var ikke alltid like begeistert for sine lyriske stykker. De tok kreftene hans og han kom ikke i gang med større arbeider.  Den 15. september 1896 skriver han til sin danske venn Horneman ”Jeg har med respekt å si intet gjort uten de såkalte ”Lyriske stykker” som samler seg omkring meg som lus og lopper på landet.”

Men de lyriske stykkene er god og slitesterk musikk som vi gjerne hører igjen og igjen. Og på Troldhaugen spiller vi lyriske stykker på alle våre turistkonserter, og vi blir aldri lei av de. 
Yehudi Menuhin som var en stor Griegvenn, uttalte en gang i et intervju i en norsk avis at ... "de lyriske stykkene er små vitaminer som vi trenger hver dag".  Det er treffende sagt og det liker vi å høre.