OL-kunstverk brukt som kott

På Høgskolen i Lillehammer, i fløyen der Filmskolen holder til, står en rød boks. «Red Box» skulle være en del av utsmykningen av skolen, men brukes i dag som lager.

Videoinstallasjon

Verket av Sven Påhlsson var en del av millionsatsingen på kunst i forbindelse med OL, og er et rom man kan gå inn i. Gulvflaten er på rundt 8 kvadratmeter. På den ene siden står et lite skilt med OL-logoen fra 1994, og med teksten «Sven Påhlsson "Red box"».

På baksiden står døren inn i boksen på gløtt. Der inne ligger det fullt av gamle pc-skjermer, kabler, en korktavle, og enda flere kabler.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Dette er ikke slik verket var tenkt brukt, sier Åsmund Thorkildsen, som var kurator for Olympiasamlingen, en samling med 101 kunstverk som ble kjøpt inn til OL i 1994. Verket til Påhlsson var en videoinstallasjon.

– Hele poenget med det er at man skal gå inn i boksen og at det blir tatt et opptak. Så ser man opptaket av en selv inne i boksen. Det skal bli en beklemmende og ikke særlig behagelig situasjon.

Verket ble gitt som gave til Høgskolen i Lillehammer. Det var meningen at det skulle stå slik også etter OL og være en del av utsmykningen av Høgskolens nye bygg, sier Thorkildsen.

– Det var ikke meningen at det skulle bli et ekstra lager, nei.

- Trist å se

Kunstneren selv reagerer også på vanskjøtselen av verket «Red Box».

– Det var veldig trist å se tilstanden der, sier Sven Påhlsson.

– Det var nesten et lite sjokk å se måten kunstverket er blitt behandlet på.

Hvis man ikke makter å holde det, burde man kanskje stenge det, ikke ta det i bruk på en måte som gjør at det ser ut som et annet kunstverk enn det jeg har laget.

– For krevende

Høgskolen i Lillehammer har ikke mulighet til å vedlikeholde et så krevende kunstverk, med teknisk utstyr som i dag er utdatert, sier direktør Jostein Skurdal.

– Det er stort, så det er vanskelig å få plassert det. Vi har vært i kontakt med andre institusjoner, for å se om noen kan tenke seg å overta det. Der har vi heller ikke lykkes. Beklageligvis er kunstverket ikke tatt vare på slik det var tenkt.

– Burde ha forutsetningene

Åsmund Thorkildsen, som nå er direktør ved Drammens museum, innrømmer at det kan være et problem å ha verk som krever mye ettersyn i offentlige bygg.

– Vedlikehold er et problem knyttet til moderne installasjoner. Men hvis noen hadde hatt muligheten til å gjøre dette, var det vel denne høyskolen som jobber med film og teknologi. De burde absolutt ha de største forutsetninger for å få det til.

«Hjelmen»

Et annet kunstverk kjøpt inn til OL på Lillehammer har også lidd en trist skjebne. Inngangsportalen «Hjelmen» som kunstner Per Inge Bjørlo laget til Fjellhallen på Gjøvik, ble tatt ned i 2004.

Senere overtok Nasjonalmuseet eierskapet, men til slutt ga Bjørlo opp å få verket plassert. Han bestemte seg for å få det smeltet om .