Allerede i 2013 la daværende kulturminister Hadia Tajik (Ap) fram forslaget til en ny boklov.
Hensikten med loven var å fjerne priskonkurranse mellom bokhandlere og å sikre forlagene stabile inntekter, blant annet gjennom fastpris for bøker.
Loven ble vedtatt i Stortinget, men på grunn av regjeringsskiftet den høsten, trådde loven aldri i kraft.
Siden den gang har debatten om bokloven pågått. Nå, over 10 år etter det ble et politisk tema, har kulturminister Anette Trettebergstuen et nytt og modernisert forslag til boklov.
Siden 2013 har blant annet lydbøker blitt en større del av hverdagen vår. En av fire boklesere hørte på lydbok det siste året, ifølge Forleggerforeningens leserundersøkelse.
– Bokloven sikrer en likebehandling for hele bransjen. Og et større mangfold av bøker, sier kulturministeren til NRK.
Dette er noe av det regjeringen foreslår i høringsutkastet til ny boklov:
- en innføring av obligatorisk fastpris på alle nye bokutgivelser. I dag er det slik at de fleste nye bøker må selges til en fast og lik pris overalt. 1. mai året etter bokutgivelse kan bøkene selges på tilbud. Regjeringen ønsker nå en fastprisperiode på 12 til 18 måneder fra utgivelsesdato. Slik kan det komme bøker til salgs for en billigere penge gjennom hele året.
- fjerne den generelle rabattordningen på bøker. I dag er det slik at bokhandlerne kan gi inntil 12,5 prosent rabatt på bøker i fastprisperioden. Små aktører, som uavhengige bokhandlere og distriktsbokhandlere vil i mindre grad ha råd til å tilby denne rabatten og må derfor holde et høyere prisnivå enn netthandel og store aktører. Regjeringen foreslår å fjerne rabattmuligheten for å gi likere konkurransevilkår og bidra til å opprettholde bokhandlere over hele landet.
- innføre en plikt til å tilby og levere lydbøker som er digitalt tilgjengelige. I dag er lydbøker ofte utilgjengelige i fastprisperioden. Regjeringen foreslår at strømmetjenester må tilby muligheten til å kunne kjøpe lydboka i strømmetjenestene når boka gis ut – ikke vente til fastprisperioden er over.
Loven er foreslått å gjelde for skjønnlitteratur og sakprosa. I høringen vil man også be om tilbakemelding på om fagbøker og lærebøker for høyere utdanning skal omfattes av loven.
– Dette handler til syvende og sist om ytringsfrihet og demokrati, sier Trettebergstuen.
– Hvordan vil leserne merke denne nye bokloven?
– For leserne vil ikke dette ha så mye å si. De kommer til å få bøker på tilbud uansett. Dette er for å behandle forfatterne likt og for å sørge for at forfatterne kan ha økonomi til å skrive bøker.
Hele høringsutkastet er fortsatt under arbeid og skal etter planen sendes ut i morgen. Høringsfrist er 18. november.
Kulturkommentator i NRK, Inger Merete Hobbelstad, sier dette om det nye boklov-forslaget:
– Publikum forventer i stadig større grad å ha fortellinger tilgjengelig på alle plattformer med én gang, så det er bare som forventet at vinduet frem til lydbokutgivelsen ville bli lukket. Men også her er det viktig at fastprisordningen gjelder, så ikke forfatternes inntekter skal synke fordi flere vil velge å lytte til det de skriver snarere enn å lese det.
– Sjokkerende
Forlegger Arve Juritzen i Juritzen forlag er svært kritisk til det nye forslaget.
– Dette er en sjokkerende og trist dag for norske bokelskere. Det regjeringen gjør her er å sende regningen til leserne. Alle tiltakene her vil føre til at prisene på bøker stiger. Jeg tror det heller ikke vil skape det mangfoldet de ønsker, sier Juritzen.
– Men er ikke dette med på å gi mer forutstigbarhet og likere vilkår?
– Det hjelper ikke å få selge en bok for 500 kroner hvis du kun selger to eksemplarer. For at det skal bli bedre mangfold må det legges til rette for det.