Hopp til innhold

– Offentlig sektor har fått «mobilapp-sjuka»

Departementer og direktorater bruker millioner på å utvikle mobilapper svært få bruker. – De har fått «appsjuka», mener teknologiredaktør.

Computerworld-redaktør Aslak Borgersrud prøver ut Nattmat-appen utviklet på oppdrag for Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

VIDEO: Redaktør Aslak Borgersrud i Computerworld mener det er en sykdom i offentlig sektor der man tror man må lage apper for enhver pris, fordi det er der man tror ungdommen er. Se ham teste ut den statlig utviklede appen som skal forhindre at fulle folk sovner fra komfyren og starter en brann.

Solveig Horne

TRAFF 70 BRUKERE: Barne- og familieminister Solveig Horne (Frp) lanserte tvangsekteskapsapp.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix
Ida Aalen

PÅ HELL: Ida Aalen i det digitale konsulentselskapet Netlife Research mener at app-feberen har roet seg noe de siste årene.

Foto: Anne Cecilie Remen/NRK
Jardar Jensen

JOBBER MED SAKEN: Statssekretær Jardar Jensen (H) varsler en mer helhetlig strategi i fremtiden.

Foto: Torbjørn Tandberg / KMD

I juni lanserte barne- og familieminister Solveig Horne en ny mobilapp som skulle bidra til å forebygge og forhindre tvangsekteskap.

Appen, som består av tre sider med ren tekst og en enkel quiz, ble utviklet for Integrerings- og mangfoldsdirektoratet på oppdrag fra departementet og kostet mellom en halv og én million kroner å utvikle for de tre mobilplattformene Iphone, Android og Windows Phone.

Så langt har appen blitt lastet ned av til sammen 70 mobilbrukere. Hvor mange som faktisk har brukt eller dratt nytte av appen, vet ingen.

NRKBeta: Våre topp tre-apper i fem kategorier

Lite brukt og sjelden oppdatert

Tvangsekteskapsappen er langt fra den eneste offentlig utvikla applikasjonen som samler digitalt støv i app-butikkene.

I fjor sommer høstet daværende barne- og likestillingsminister Inga Marte Thorkildsen kritikk for appen Pappatid, som Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet brukte rundt 1,3 millioner kroner på å utvikle.

I løpet av det siste året har appen rukket å bli lastet ned av 3201 brukere.

NRK har samlet en oversikt over de ulike mobilappene som er utviklet i statlig regi, altså på oppdrag fra et departement eller en av deres underliggende direktorater.

Se hele oversikten nederst i artikkelen.

Oversikten viser blant annet at appene med få unntak blir lite brukt og blir lite regelmessig oppdatert fra utviklerens side.

Enkelte av IPhone-appene har stått uten oppdateringer så lenge at de ikke lenger fungerer med gjeldende versjon av operativsystemet IOS.

– En sykdom i offentlig sektor

#meg-appen

LITE BRUKT: Denne appen ble utviklet på oppdrag fra departementet for å forebygge tvangsekteskap. Prislapp: Opp mot én million kroner. Antall nedlastinger: 70.

Foto: Skjermdump
DSB Nattmat-app

LITE BRUKT: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap lagde appen Nattmat for å sørge for at fulle og sultne folk fant seg mat på vei hjem fra byen i stedet for å dra hjem, sovne fra komfyren og starte en brann. Den ble aldri noen stor suksess.

Foto: Skjermdump

Redaktør i Computerworld Norge, Aslak Borgersrud, rister på hodet over offentlig sektors iver etter å få stadig nye apper på markedet.

Selv har han engasjert seg mot det han mener er unødvendig apputvikling, og skrev i et blogginnlegg i fjor en oppfordring til norsk offentlig sektor om å slutte å lage mobilapper.

– Det er en sykdom i offentlig sektor der man tror man må lage apper for enhver pris, fordi det er der man tror ungdommen er. Det viser seg å være feil, sier Borgersrud.

Les: App skal hjelpe eldre å spise bedre

Teknologiredaktøren tror det han kaller «appsjuka» i det offentlige skyldes en kombinasjon av virketrang og rådvillhet.

– Når man har laget en brosjyre, hva gjør man da? Jo, man lager en app. Mange institusjoner i offentlig sektor kaster penger etter apper uten å ha en plan eller gjennomtenkt idé bak, når det de egentlig burde gjort, er å lage en webside. Det er den gode måten å distribuere informasjon på.

Borgersrud mener den vanligste feilen virksomheter gjør, er at de ikke tenker over om det konkrete behovet de har best dekkes av en mobilapp.

– En app skal du lage hvis du har noe som trenger å være interaktivt eller benytter seg av mobilens funksjoner og grensesnitt. Apper skal være noe folk faktisk bruker i det daglige, ikke et sted du søker opp informasjon. Lurer du på hvor stor del av Norges bruttonasjonalprodukt som utgjøres av oljesektoren, søker du ikke i App Store, sier Borgersrud.

Dyrt å utvikle og vedlikeholde

Apple, Microsoft og Google kommer stadig med nye versjoner av sine operativsystemer. Apper som ikke blir oppdatert fra utviklernes side, slutter gjerne da å fungere etter en stund.

I smarttelefonens barndom var det stort sett bare Apples Iphone som fantes på det norske markedet, og som det ble utviklet applikasjoner for.

De siste årene har imidlertid telefoner basert på Googles Android-system tatt stadig større markedsandeler, og smarttelefonmarkedet er nå i praksis delt på midten mellom de to.

Det gjør også utviklingsprosessen dyrere.

– Hvis offentlig sektor insisterer på å lage en app, er du nødt til å lage den for alle tilgjengelige plattformer, og det koster selvsagt penger, sier Borgersrud.

Å få en mobilapp til å lykkes, kan uansett være svært vanskelig. Selv om pilene fortsatt peker oppover for nedlasting og bruk av mobile apper, drukner det store flertallet av apper i mylderet.

Per i dag finnes det 1,2 millioner apper til Apples App Store, mens konkurrenten Google Play Market kan skilte med rundt 1,3 millioner.

Ifølge et overslag gjort for næringslivsnettstedet Forbes, står rundt 10 prosent av alle tilgjengelige apper for så mye som 90 prosent av alle nedlastinger.

Et annet problem for ivrige apputviklere, er at noen andre som regel allerede har gjort det du ønsker å gjøre – gjerne også bedre.

Som NRK skrev i fjor brukte Statens vegvesen fire år og 15 millioner kroner på å utvikle appen HentMEG , til tross for at det allerede fantes apper på markedet som gjorde mer eller mindre det samme.

Appfeber på hell

Rådgiver Ida Aalen i det digitale konsulentselskapet Netlife Research jobber med å veilede virksomheter som vil satse digitalt.

Hun mener fremveksten av alternativer til Iphone kan ha bidratt til at app-feberen har roet seg noe de siste årene.

– En stund var det slik at man trodde man måtte være til stede i App Store, men det ser ut som det er en hype som er i ferd med å forsvinne. Det har kanskje sammenheng med at appene må lages for forskjellige typer telefoner.

Hun opplevde at kundenes app-iver nådde sitt høydepunkt for et par år siden.

– Både private og offentlige oppdragsgivere kom til oss og hadde da allerede bestemt seg for at virkemidlet var å lage en app, uten å ha tenkt så nøye gjennom hvorfor, forteller Aalen.

– Å laste ned en app er en veldig aktiv ting: Du må søke den opp, laste den ned og installere den. Men hvis du i stedet gjør en god jobb med å forbedre nettsiden, vil brukere kunne komme rett til det de skal via et enkelt Google-søk.

– Et eksperiment

En av appene som har blitt utviklet for mange hundre tusen statlige kroner uten å skape digital trengsel, er Nattmat-appen til Direktoratet for samfunnssikkerhet (DSB) og beredskap. Appen guider sultne og fulle/trøtte folk på vei hjem fra byen fram til nærmeste spisested – i stedet for at de sovner fra komfyren hjemme og starter brann.

– Jeg kan ikke tenke meg at den påvirker antall branner i Oslo. Dette er mest en gøyal vits, kommenterer Borgersrud i Computerworld (se video øverst i artikkelen)

DSB opplyser at appen kostet 700.000 kroner å utvikle, og at cirka 7000 har lastet den ned. Men direktoratet opplever ikke dette som en fiasko.

– En app ble ansett som noe som kunne fungere opp mot unge og urbane mennesker som ikke er så opptatt av brannsikkerhet. Det er i og for seg ikke noe mål for oss at folk skal bruke appen og spise nattmat ute, men vi fikk god oppmerksomhet om komfyrbranner i forbindelse med lansering og relansering av appen, skriver senior kommunikasjonsrådgiver Odd Skarbomyr i en e-post til NRK.

Lover bedring

Statssekretær Jardar Jensen (H) i Kommunal- og moderniseringsdepartementet medgir at staten har et stykke igjen å gå når det kommer til en enhetlig satsing på mobil.

– Regjeringen er opptatt å gi innbyggerne bedre og mer effektive tjenester. Vi har innsett at vi ikke er så gode som vi burde være, sier Jensen.

Han viser til at det er nedsatt et eget utvalg på statssekretærnivå som skal samordne bruken av informasjons- og kommunikasjonsteknologi i offentlig sektor.

– Vi har satt i gang en del apper i offentlig sektor som pilotprosjekter og eksperimenter, og vi må bare innrømme at resultatet ikke har vært like vellykket hver gang. Derfor tar vi også tak i det nå, og gjør arbeidet vårt på området bedre, sier Jensen.

Offentlige mobilapper

App

Utgiver

Android

Nedlastinger (NB: Kun i Googles Play Store)

Apple

Sist oppdatert

#meg

IMDI

Ja

<50

Ja

Juni 2014

Altinn

Brønnøysundregistrene

Ja

<5000

Ja

Juni 2014

Artskart

Artsdatabanken

Ja 

<500 

Ja 

Oktober 2013

Bil og henger

Statens vegvesen

Ja

<500.000

Ja

Mars 2013

Blåskjell

Mattilsynet

Ja

<10.000

Ja

November 2012

Bruk Hue

Medietilsynet

Ja

<5000

Ja

August 2013

Digitalarkivet

Riksarkivet

Ja

<10.000

Ja

Mai 2012

Etikk og militærmakt

Forsvaret

Ja

<500

Ja

Februar 2014

FHI Veiledere

Folkehelseinstituttet

Ja

<50

Ja

April 2014

Fritidsfiske

Fiskeridirektoratet

Ja

<5000

Ja

August 2013

HentMEG

Statens vegvesen

Ja

<1000

Ja

Februar 2014

Hormonsjekk

Forbrukerrådet

Ja

<50.000

Ja

April 2013

Hvite uker

Helsedirektoratet

Ja

<5000

Utgått

Oktober 2012

Kraftsystemet

Statnett

Ja

<1000

Ja

Desember 2013

Kulturminnesøk

Riksantikvaren

Ja

<5000

Utgått

Desember 2012

Kystvær

Kystverket

Ja

<10.000

Ja

November 2013

Legemiddelutregning

Kunnskapssenteret

Ja

<10.000

Ja

November 2013

Militære forkortelser

Forsvaret

Ja

<5000

Ja

Juli 2014

Miljøstatus

Miljødirektoratet

Ja

<1000

Ja

November 2013

Nattmat

DSB

Ja

<10.000

Ja

Mai 2014

Nav Sykefravær

Nav

Ja

<5000

Ja

Juni 2014

Navnesjekk

Patentstyret

Ja

<500

Ja

November 2013

Oil Facts

Oljedirektoratet

Ja

<5000

Ja

Juni 2014

Pappatid

Bufdir

Ja

<1000

Ja

August 2013

Skandobs

Rovdata

Ja

<5000

Ja

Februar 2014

Skatteetaten

Skatteetaten

Ja

<10.000

Ja

April 2013

Slutta

Helsedirektoratet

Ja

<100.000

Ja

April 2014

Valgene i 1814

Riksarkivet

Ja

<500

Ja

Februar 2014

Varsom.no

NVE

Ja

<5000

Ja

Mai 2013

Ekspander/minimer faktaboks

NB Alle tallene er omtrentlige nedlastningtall fra Googles Play Store. Apples App Store oppgir ikke nedlastingstall.

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober