Den nakne kokken
- Kjempeflott! Skal vi ta utgangspunkt i den nakne kokken? spurte Tomas.
- It's perfect, just perfect, sa Nils. Han prøvde så godt han kunne å lespe slik den virkelige kokken gjør.
De avtalte at Tomas skulle komme over noen timer før festen. De ble også enige om at damene kunne ta seg en drink hjemme hos Tomas og Beate på forhånd. For en gangs skyld skulle de få gå til dekket bord.
- Endelig får jeg brukt den dyre parmaskinken min til noe fornuftig, også, sa Nils. Han hadde forretten klar.
Slagplanen
Beate stakk en tur bort til Karin, som avtalt. Karin fortalte med innlevelse om ansettelsen av Gjert. Men det verste av alt var at Nils til og med hadde bedt Gjert og dama hans hjem til dem på lørdag.
- Hva søren skal jeg gjøre, Beate? spurte hun fortvilet.
Beate følte med Karin. Hun kunne komme til å havne i en svært prekær situasjon. Både Nils og den stakkars kona til Gjert, ante ingen ting om noe som helst. Og Gjert visste heller ikke at Karin var gift med Nils. Bare Beate og Tomas visste alt.
Karin stolte ikke helt på Tomas, derfor ønsket hun utelukkende å alliere seg med Beate. De satt tett sammen i sofaen og drakk te. Eldstemann i huset hadde ikke sovnet ennå. De bøyde seg derfor mot hverandre og hvisket stille.
- Ja, det gjør vi, sa Karin begeistret, og klemte Beate i det hun reiste seg for å gå.
Forlatt av kvinnen
- Nå burde damene ha vært her, sa Nils, etter at maten var ferdig og bordet dekket.
Tomas var helt enig, og grep etter mobiltelefonen. Den kom ham imidlertid i forkjøpet, med en strofe av Mozart.
- Nå er det like før teaterstykket starter, sa en meget lystig Beate i andre enden. Hun fortalte at Karin hadde skaffet billetter til et vanvittig bra stykke av en ung, norsk forfatter. Det kunne de ikke gå glipp av. Han hørte Karin prate og le hemningsløst i bakgrunnen, som alltid når hun har drukket.
- Ærlig talt. Det får en jammen si! Maten er klar, gjestene kommer snart og her står vi gutta mutters alene, sa Tomas oppgitt.
- Hils, og kos dere med den nakne kokken og de hyggelige gjestene, sa Beate og avsluttet samtalen.
Da Nils fikk høre hva damene hadde fore, ble han sjokkert. Deretter ble han så forbannet at han lirte av seg noen velvalgte ord. Akkurat da ringte det på døren.
Møte med fortiden
Nils tok seg kraftig sammen og åpnet utgangsdøren. Det var klart for en hilserunde. I det Gjerts kone la sin høyre hånd i hans, gjenkjente Tomas henne. - Lita Godøy, eller søster Lita, som de kalte henne den gang. Den nyutdannede sykepleieren hadde sittet vakt over ham i dagevis på den psykiatriske klinikken han en gang var innlagt på. Det må være nesten 20 år siden, tenkte Tomas. Han hadde brukt barberbladet på feil kroppsdel i ren fortvilelse, etter at Anita hadde gjort det slutt. Søster Lita hadde passet på så han ikke fikk mulighet til å skade seg selv igjen. Men mest av alt hadde hun lyttet og trøstet, dag etter dag.
Tomas dro i skjorteermet på venstre arm, og fiklet med mansjettknappen.
- Kjenner du meg igjen etter alle disse årene?, spurte Lita.
- Jasså, så dere er gamle kjente, sa Gjert bryskt, og så granskende på Tomas.
Skrevet av
Oddny Rød