Hopp til innhold

Fin, ny illustratør

Lisa Aisato skaper både overraskelse og gjenkjennelse med bildeboken "Odd er et egg".

Lisa Aisato: Odd er et egg


Ingenting er bedre enn å oppdage noe nytt. Vel, det var kanskje litt drøyt sagt, men for en anmelder er det en glede når man møter en ny forfatter som griper, som overrasker, som skiller seg ut fra det man har lest før.

Velkjent opplegg, men...

Lisa Aisato er en sånn som skiller seg ut. Ikke så mye gjennom teksten, kanskje, som gjennom bildene. Boken jeg snakker om er bildeboken "Odd er et egg", en bok for ganske små barn, der Aisato står for både tekst og bilder. Og la det være sagt; det er først og fremst bildene som gjør boken. Selve historien er i bunn og grunn en boy meets girl-, redd blir trygg-, ensom får venn-, ulykkelig blir lykkelig-historie.

... originalt fortalt


Det er måten historien fortelles på, som gir meg små lykkestreif mellom ribbena. For bleke Odd er et egg. Han er ensom, usikker, og redd for at hodet skal knuse om han kaster seg ut i leken med de andre barna. Og lubne Gunn er en bie, der hun fylt opp av seg selv surrer rundt og danser mellom trærne.

Illustrasjon fra Lisa Aisato: Odd er et egg

Gunn er lubben og blid

Bildene til Aisato er deilig utrykksfulle, enten de viser frem usikkerheten, redselen eller gleden. Odds hode er som et egg på langs, med små engstelige øyne og en nese som støtt ser rød, blank og forkjølet ut. Den tynne halsen og de pinglete bena understreker det store hodet. Og når mor kakler at han må huske den beskyttende tevarmeren han alltid pakker hodet sitt inn i, da er hun en høne. Det er surrealisstisk og sant på samme tid.

Høyt og lavt


Som en filmfotograf har Lisa Aisato sans for helhet og detaljer. Der ett bilde presenterer en hel skoleklasse, med en rasende lærer og papirfly susende gjennom luften, viser et annet bilde bare mors høneben, der hun tar en hvil på sofaen. Tekst og bilder utfyller hverandre. Det ligger en uuttalt humor i bildene, som går i varmt gult for glede og raspende rosagrått for redsel.

Lisa Aisato debuterte som barnebokforfatter med boken "Mine to oldemødre" i 2008. Hun er billedkunstner, forfatter og illustratør, og har illustrert flere bøker for andre barnebokforfattere, blant dem Tor Åge Bringsværd.

I år er hun sterkt medvirkende til at bildeboken "Don Fridtjof", med tekst av Anna Bache-Wiig, ble en sprakende leser- og seer-opplevelse, der du rett og slett kan høre kattefres og frustrasjon strømme ut fra sidene.

Norske bildebøker er blant de beste i verden, det har jeg sagt tidligere, og det står å se jeg inne for. Når nivået er så høyt, er det ekstra morsomt at nye illustratører kan utmerke seg og finne sitt eget, originale uttrykk.

Kulturstrøm

  • Sangtekster har blitt enklere, mer repeterende, aggressive og selvopptatte

    Et team av europeiske forskere har analyserte ordene i mer enn 12.000 engelskspråklige sanger, på tvers av sjangrene rap, country, pop, R&B og rock fra 1980 til 2020.

    Ifølge studien, som ble publiser torsdag, har sangtekster blitt enklere og mer repeterende. Tekstene har også blitt mer aggressive og selvopptatte i løpet av de siste 40 årene, skriver The Guardian.

    En av forskerne bak studien, Eva Zangerle, understreker at sangtekster kan være et «speil av samfunnet», som gjenspeiler hvordan en kulturs verdier, følelser og opptatthet endrer seg over tid. Studien trakk ikke frem hvilke artister funnene gjaldt.

    Sangtekster
    Foto: AP
  • Harvard fjerner bokomslag laget av menneskehud

    Prestisjeuniversitetet Harvard sier de har fjernet menneskehud fra innbindingen av en bok de har hatt i ett av bibliotekene sine i over 90 år.

    I 2014 ble det oppdaget at en bok var bundet inn med huden til en død kvinne.

    Harvard, som regnes som det eldste universitetet i USA, har tidligere utnyttet interessen rundt bokens morbide historie. Da det ble oppdaget at det var brukt menneskehud i innbindingen ble det omtalt som «gode nyheter for både tilhengere av innbinding med menneskehud, bokfantaster og kannibaler». I et blogginnlegg samme år skrev Harvard at praksisen med å binde bøker i menneskehud tidligere hadde vært forholdsvis vanlig.

    (NTB)