Oda spiller "Vektersang"

Oda Prytz Lien (14) fra Tromsø er neste pianist ut i av UNG Grieg - serien. Hun formidler nattstemning fra pianokrakken i "Vektersang". 

Oda Prytz Lien, pianist i Ung Grieg
Foto: privat

Se Oda spille "Vektersang" i nett-TV: Ung Grieg, Oda Lien

Det var tilfeldigheter som gjorde at Oda begynte å spille piano.

- Jeg bare begynte fordi det sto et piano hjemme, men nå fortsetter jeg fordi det er så gøy, sier hun. 

 

Hun synes oppgaven med å spille Grieg har vært morsom, selv om hun ikke har vært så opptatt av musikken hans tidligere. 

-  Men mamma og pappa har et par CD-er av Grieg, så jeg har da hørt litt, sier hun.

Nattstemning

Monica Jangaard, leder ved Edvard Grieg Museum Troldhaugen skriver dette om "Vektersang":

Stykket gir en viss nattstemning, og kan være inspirert av vekteren som vandret rundt i Kvadraturen i Kristiania på 1860-tallet

Finn Benestad og Dag Schelderup-Ebbe skriver i sin Griegbiografi fra 1980 at "Vektersang" er ”verdig, koralaktig og med et mysteriøst midtparti”.   

Etablerte musikkakademi

I sine første år i Kristiania hadde Grieg hendene fulle med undervisningsvirksomhet. Han hadde elever både privat og i tilknytning til Musikkakademiet han stiftet på nyåret 1867 sammen med komponisten Otto Winter-Hjelm. 

Grieg og Winter - Hjelm var idealistiske og ønsket at skolen skulle være både en musikkskole og et "høyere akademi samt seminarium for utdannelse av lærere og lærerinner.” De tok mål av seg å undervise i bl.a. piano, fiolin, cello, sang, korsang, musikkteori og musikkhistorie.

Men om ambisjonene var høye var dessverre ikke etterspørselen stor nok. Etter noen års arbeid gikk virksomheten inn da Grieg reiste til Roma høsten 1869.

Tungt arbeid

I brevene fra denne tiden gjentar Grieg stadig sitt dilemma: nok tid til å komponere. Alle pianoelevene, Musikkakademiet – som manglet den store responsen – og diverse dirigentoppdrag tok det meste av tiden.

Men det som gnagde Grieg mest var nok hans opplevelse av en manglende forståelse for kunsten. Han syntes hovedstadens musikkliv var preget av for mange amatører. Julen 1867, etter at Lyriske stykker opus 12 er utgitt, skriver han til sin venn og forlegger Emil Erslev i Danmark:

”Jeg sitter her oppe i en utkant av verden og føler trang til å leve og virke med i kunsten. Har De en organistpost til meg, så kommer jeg straks til Danmark og kan gjerne skrive Dem en sang om uken. Når jeg på sådanne betingelser vil forlate Norge så kan De slutte Dem til forholdene her oppe.”

Likevel: Grieg fullførte sitt første opus med lyriske stykker, stor musikk i et lite format.