Måtte bare bruk av penger, stearinlys, kongerøkelse, gløgg/rødvin og julebordaktiviteter foregå i verdige former. Måtte bare ikke strømpebuksa rakne på julebordet! Måtte jeg bare huske å skrive julekort. Måtte jeg bare få like mange julekort som jeg sender.
Måtte jeg også bare huske å kjøpe julepresang til dem jeg selv får fra. Måtte bare mitt hjem være en oase av varm og koselig førjulsstemning. Måtte jeg bare få bakt den litt fancy krydderkaken jeg fikk oppskriften på i fjor. Måtte jeg bare ikke overdrive julepynten. O salige adventstid, måtte bare alt bli annerledes i år!
Jeg er da en kvinne i tiden, jeg bruker L'Oreal fordi jeg fortjener det og har mobiltelefon, internett og e-postadresse. Jeg har kjøkkenmaskin, fruktpresse og stavmikser, også. Bare så det er sagt...
Jeg er en effektiv og dynamisk karrierekvinne, men har også sans for mykere verdier.
Mitt hjem utstråler MEG, smakfullt og harmonisk. I førjulstiden står jeg på mitt velfungerende, men kjempekoselige kjøkken. Med sprakende peissild i bakgrunnen forteller jeg til Norsk Ukeblad hvor viktig det er å være sammen og kose seg i førjulstiden.
Jeg lager kanskje noen artige småting med barna. Nyter ett glass rødvin og tjuvsmaker på sylten sammen med mannen min (som jeg stadig er like forelsket i!) Inviterer gode venner på gløgg, -der vi tradisjonen tro samles rundt pianoet for å synge julesanger.
Inger Beathe Jacobsen
- Jeg er veldig opptatt av å holde på juletradisjonene, forteller jeg. (...her er jeg litt ettertenksom og fotografen fra ukebladet tenker på at den røde leppestiften matcher perfekt det koselige juleforkleet mitt.)
- Vel, er det viktig her i huset å spise sunt. Det kan gå unna i en fei i en travel hverdag, men aldri, aldri om vi spiser ferdigmat. Jeg er opptatt av friske grønnsaker og gode råvarer,- råvarene er forresten utrolig viktige.
Her aner fotografen en liten oppgitthet i stemmen min; det er nemlig ikke alltid så lett å få fatt på virkelige gode råvarer,-det vet jeg-, tatt i betraktning at vi tilbringer feriene våre i Provence. (Vi har et koselig lite hus i en liten landsby der alle kjenner alle og alle hilser når jeg går med kurven og handler inn til dagens viktigste måltid; middagen.)
- Men, fortsetter jeg: Jula er tradisjon, tradisjon og atter tradisjon. Her i huset lages alt fra grunnen av, og hva er vel som sagt artigere enn at hele familien samles og hjelper hverandre!
Jeg smiler til fotografen, mens han fotograferer meg inne i stuen foran et julepyntet bord med damaskduk, krystall og store kandelabere. På peishyllen troner julekortene fra inn og utland. Det bugner av juleblomster i rødt og hvitt! Og det store juletreet som går fra gulv til tak... ja, det er bare praktfullt, det stråler, det skinner!!
Jeg har vært litt rampete i år og prøver levende lys på juletreet, jeg er jo bare sååååå romantisk, smiler jeg mens sølvguttene synger julen inn i bakgrunnen.
OG PLING: Der er jeg våken!
O, du salige adventstid, hvilken drøm jeg nettopp hadde!!
Jeg finner meg selv på t-banen på vei hjem. Jeg har hundrede og ørten plastposer på fanget, håret er vått fra snøen som faller i tykke flak utenfor,- det er allerede mørkt ute og jeg er i et ondt humør. Jeg har tilbragt timer inne på kjøpesenteret, i kø og forvirring over hva skal jeg kjøpe til hvem.
Akkompagnert av metallisk julemusikk, under en absurd plastnisse hengende ned fra taket har jeg allerede handlet for den nette sum av 2.876 kroner og knapt nok begynt! Jeg glemte forresten kongerøkelsen!
Jeg skal på julebord i kveld og aner ikke hva jeg skal ha på meg. Jeg kan jo ikke gå i samme kjole som i fjor, og noe annet har jeg ikke. Jeg må forresten huske å kjøpe hold-inn strømpebukse.
Kjøkkenet ser ut som det er bomba etter en mislykket pepperkakebaking i går kveld! Hvorfor var jeg så dum og begynne med det, tenker jeg ondt, ondere, ondest.
Vel hjemme hiver jeg fra meg posene og knuser samtidig den dyre rødvinen jeg skulle ha til 2.juledags middag.
SÅ inn i dusjen, trenger på meg kjolen fra i fjor (og hold-inn strømpebuksa, den er et must selv om den koster en formue) kliner på meg sminke og litt glitter på leppene. Julebord here I come!!!
Og så helt til slutt:
O du salige adventstid...Klokken er blitt 3.30 på natten, strømpebuksa har raknet, jeg befinner meg i en iskald drosjekø sammen med han fyren fra lageret som jeg klinte med i fjor. Lovte forresten meg selv at det aldri skulle skje igjen, han er nemlig aldeles uskjønn, utstyrt med et enda styggere Ole Brum slips i julevariant.
Jeg gjesper trett, ser på klokken, og i ren distraksjon og kjedsommelighet kliner jeg litt slapt med han i år også.
Akk, ja. NOEN juletradisjoner får man da holde på!!
Neste uke må jeg begynne på julekortene, og tror du virkelig at det er en enkel sak, må du tro om igjen.
God adventstid!!!